Svar på spm. 1 og 2 fra APs stortingsgruppe av 13.04

Spørsmål nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 13.04.2004, vedrørende St.meld. nr. 29 (2003-2004)

"Jeg har følgende spørsmål vedr. St.meld. nr. 29 (2003-2004):

1) Jeg ber om å få utarbeidet fordelingstabeller fordelt på inntektsgrupper og formuesgrupper ved følgende mulige endringer i skattesystemet:

a) fjerning av formuesskatten

b) de skisserte lettelsene i toppskatten (både trinn 1 og 2)

c) innføre den skisserte utbytte-/aksjeskatten.

Jeg ber om fordelingstabeller for hver av pkt. a)-c) og samlet for a)-c).

2) Jeg ber om å få utarbeidet fordelingstabeller fordelt på inntektsgrupper og formuesgrupper ved følgende mulige endringer i skattesystemet:

a) innføre den skisserte utbytte-/aksjeskatten, endre toppskatten som skissert og ha uendret formuesskatt

b) innføre den skisserte utbytte-/aksjeskatten, ha uendret toppskatt og ha uendret formuesskatt."

Svar:
Tabell 1 viser fordelingsvirkningene av endringene som følger av spørsmål 1 a)-c) og 2 a) og b), desilfordelt etter bruttoinntekt. Tabellen viser endringene i kroner og prosentpoeng. Tabell 2 viser de samme endringene, desilfordelt etter bruttoformue i kroner. Fordelingsvirkningene er beregnet ved bruk av Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE. Beregningene vil være usikre, blant annet fordi denne modellen er basert på et utvalg selvangivelser for 2001 som er fremskrevet til 2004, og fordi det er vanskelig å anslå tilpasninger til regelendringene. Det gjelder spesielt omfattende endringer, som innføring av aksjonærmodellen.

Inntektsbegrepet som er benyttet i tabell 1, er bruttoinntekt (slik den fremgår av selvangivelsen) inkludert skattefrie ytelser, barnetrygd og kontantstøtte. Inntekten er desilfordelt pr. forbruksenhet etter en såkalt normalisert kvadratrotskala. Det innebærer blant annet at det tas hensyn til at det er visse stordriftsfordeler forbundet med å være flere personer i én husholdning.

Formuesbegrepet som er benyttet i tabell 2, er bruttoformue (slik den fremgår av selvangivelsen), fordelt på samme måte som bruttoinntekten i tabell 1. Verdsettelsen av formuesobjekter til ligningsverdi vil kunne avvike til dels sterkt fra formuesobjektets reelle verdi. Dette innebærer at desilfordelingen etter ligningsmessig formue vil avvike fra den reelle fordelingen av formue. Det er ikke beregnet endring i prosentpoeng i tabell 2.

I stortingsmeldingen ble det ikke foreslått konkrete satser mv. for toppskatten, men Regjeringen varslet at den ville komme tilbake til dette i det enkelte budsjett. For beregningene av toppskatt er det rent beregningsteknisk lagt til grunn forslaget fra Skaugeutvalget, slik det også er gjort i stortingsmeldingen. Til grunn for utbytteskatten er det skjønnsmessig anslått at samlede aksjeinntekter er 20 mrd. kroner. Beregningene av fordelingsvirkningene av utbytteskatten er svært usikre. Det skyldes både usikkerheten som følge av store årlige svingninger i aksjeinntektene og at det er usikkert hvordan aksjonærer vil tilpasse seg, blant annet når det gjelder valget mellom å ta ut lønn eller utbytte.

Tabell 1 Endring i skatt fordelt etter bruttoinntekt (inkl. skattefrie ytelser, barnetrygd og kontantstøtte). Kroner og prosentpoeng. Negative tall betyr lettelser

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2 Endring i skatt fordelt etter bruttoformue. Kroner. Negative tall betyr lettelser

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Med hilsen

Per-Kristian Foss