Svar på spm. 14 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 13.05

Spørsmål nr. 14, fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon, av 13.5. 2004, vedrørende St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform

”Vi ber om fordelingseffekt og proveny for modellen beskrevet i spørsmål 13c, med følgende variasjoner:

1. 32 pst. alminnelig skattesats, innslagspunkt for toppskattens trinn 1 på 8 G, og trinn 2 på 12 G, sats 15,5 pst. på trinn 1 og 20,5 pst. på trinn 2.
2. 30 pst. alminnelig skattesats, innslagspunkt for toppskattens trinn 1 på 7 G, og trinn 2 på 11 G, sats 14,5 pst. på trinn og 19,5 pst. på trinn 2.
3. Hvor må minstefradraget ligge ved de ulike variasjonene for at alle med under 300 000 i inntekt skal komme ut i null eller med lettelser? Hva er provenyeffekten av dette?”

Svar:

Nedenfor gjengis beregninger som er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE. Modellen er basert på et representativt utvalg skattytere. Endringene er målt ift. 2004 regler. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2001 (IF-2001). Datagrunnlaget er fremskrevet til 2004. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-2001 er basert på et utvalg. Det er heller ikke tatt hensyn til endringer i skattyternes tilpasninger. Omfattende endringer, som endringene i toppskatt, formuesskatt og innføring av utbytteskatt eller skatt på nettokapitalinntekter, vil øke usikkerheten ved beregningene betydelig.

Tabell 1 viser fordelingsvirkningene av modell 14 A og B, som tilsvarer modell 13 C, men med satser og innslagspunkt som i spørsmål 14. Skatteendringene er fordelt etter bruttoinntekt for personer 17 år og eldre. Alle endringer er målt i forhold til 2004 regler. Ektepars bruttoinntekt og skatt er summert og delt på to. Effekten av økt selskapsskatt fremkommer ikke i tabellen. Det er videre sett bort fra andre innstramminger i skattegrunnlaget for personer.

Modell 14 A vil gi en innstramming for personer på om lag 17 mrd. kroner og for selskapssektoren på om lag 9 mrd. kroner. Modell 14 B vil gi en innstramming for personer på om lag 10 mrd. kroner og for selskaper på om lag 4 mrd. kroner. I tabell 1 vises også fordelingsvirkningene av modell 14 A, men hvor øverste grense i minstefradraget er økt til 69 000 kroner og satsen er økt til 41 pst. Denne endringen innebærer at det ikke blir skjerpelser i gjennomsnitt i noen av bruttoinntektsintervallene under 300 000 kroner. Enkeltindivider kan likevel få skjerpelser, bl.a. som følge av andre endringer enn i lønnsinntektsbeskatningen. Økning i minstefradraget vil isolert sett redusere provenyet fra modell 14 A med om lag 5 mrd. kroner.

Det er i beregningene ikke tatt hensyn til eventuelle tilpasninger til innføringen av en modell hvor nettokapitalinntekter blir ilagt toppskatt. Differansen mellom selskapsskattesatsen og skatten på nettokapitalinntekter vil bli på hhv. 20,5 og 19,5 prosentpoeng. Muligheter for tilpasninger, bl.a. ved å benytte selskaper for spareformål innebærer at provenyet fra personer med høye kapitalinntekter trolig vil bli vesentlig lavere enn hva disse beregningene viser.

Tabell 1 Beregnede endringer i skatt fordelt etter bruttoinntekt for personer ¹> 17 år og eldre, målt ift. 2004 regler. Negative tall betyr lettelser

¹ >Effekten for ektepar er summert og delt på to.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Med hilsen

Per-Kristian Foss