Spørsmål nr. 16, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, mottatt 3.5.2004, vedrørende St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform

”Høye gjeldsrenter kan medføre at skjerminsgsfradraget blir negativt og tillagt inntektsgrunnlaget. Man blir altså beskattet for inntekt man ikke har.
a. Er dette hensikten?
b. Hvilke løsninger ser man eventuelt for seg her?”

Svar:

I St.meld. nr. 29 (2003-2004) punkt 9.7 er det vist til at praktiske hensyn tilsier at skjermingsgrunnlaget fastsettes med utgangspunkt i den skattemessige verdien av eiendelene i selskapet, på tilsvarende måte som kapitalavkastningsgrunnlaget i gjeldende delingsmodell. Dette impliserer at skjermingsfradraget baseres på totalkapitalen i selskapet. Fordi totalkapitalen er grunnlaget for skjermingen, må en ved beregning av skjermingsfradrag legge til faktiske gjeldsrenter for å unngå dobbelt fradrag for gjeldsrenter.

Hvor den faktiske rentesatsen på gjelden er høyere enn skjermingsrenten, og gjeldsgraden er høy, vil tillegget for faktiske gjeldsrenter kunne overstige skjermingsfradraget før rentetillegg. Avhengig av størrelsen på faktiske finansinntekter vil det i en slik situasjon kunne bli et negativt endelig skjermingsfradrag.

Den samme løsningen er nedfelt i gjeldende regelverk om delingsmodellen, jf. skatteloven § 12-2 annet ledd a hvoretter faktiske kapitalkostnader skal tillegges ved beregning av personinntekt. Dette tillegget for faktiske gjeldsrenter kan, sammen med øvrige tillegg etter skatteloven § 12-2 annet ledd, overstige fradragene etter tredje ledd i samme bestemmelse (herunder fradraget for beregnet kapitalavkastning). I en slik situasjon vil beregnet personinntekt fra virksomheten kunne overstige alminnelig inntekt fra virksomheten.

For øvrig vil jeg påpeke at skattemeldingen ikke drøfter skjermingsmodellen uttømmende, men presenterer hovedprinsippene for modellen. Departementet vil arbeide videre med den konkrete utformingen av skjermingsmodellen, herunder mer detaljerte regler om skjermingsgrunnlaget. Departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet i lovproposisjonen.

Med hilsen
Per-Kristian Foss