Svar på spm. 2 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 16.04

Spørsmål nr. 2, fra Finanskomiteen/ Senterpartiets fraksjon, av 16.4. 2004, vedrørende St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform

"I Sverige er arbeidende kapital fritatt for formuesskatt. Hva er provenyeffekten av å innføre denne svenske modellen i Norge?"

Svar:

1. Fritak i Sverige for formuesskatt på arbeidende kapital

I Sverige er fysiske personer, dødsbo samt visse foreninger, samfunn og stiftelser formuesskattepliktige. Utgangspunktet er at all eiendom skal formuesbeskattes. Siden 1971 har Sverige hatt lempelige særregler ved formuesbeskatning av såkalt arbeidende kapital i landbruk. Fra 1991 ble det innført unntak for arbeidende kapital i næringsvirksomhet mer generelt. Fra 1997 omfattes også eiendomsforvaltning og virksomhet.

Enmannsforetak og lignende er formuesskattepliktige etter de vanlige regler for eiendeler som er selve næringsvirksomheten uvedkommende. Tilsvarende er det bare gjeld som er næringsvirksomheten uvedkommende, som kommer til fradrag i formuesskattegrunnlaget. Eiendeler som er eiet/nedlagt i næringsvirksomheten er i utgangspunktet skattefri. Gjeld som kan henføres til næringsvirksomhet, dvs. som har sin grunn i anskaffelse eller forbedring av eiendom/virksomhet, er ikke fradragsberettiget.

Aksjer og verdipapirer knyttet til personlig eiet virksomhet er som hovedregel ikke skattefri som arbeidende kapital. Unntak gjelder hvor aksjene anses som omsetningsgjenstand i virksomheten.

Markedsnoterte aksjer i det land hvor selskapet er hjemmehørende er likevel skattefri som arbeidende kapital (dvs. aksjer som ikke er registrert på børs, men på autoriserte markedsplassers lister for unoterte aksjer/OTC-lister). Det forutsettes at aksjene ikke har vært børsnoterte etter 29. mai 1997.

Unoterte aksjer, eierandeler i handelsbolag, økonomiske foreninger og andre deleierrettigheter i virksomhet er i utgangspunktet skattepliktig. Skattefriheten for direkte eide eiendeler i næringsvirksomhet påvirker imidlertid også verdsettelsen av unoterte aksjer m.v. Eiendeler og gjeld i selskapets virksomhet som ikke skal medregnes i formuesverdien for personlige eiere av direkte eiet virksomhet, vil heller ikke påvirke verdien av aksjene eller eierandelene. Formuesverdien av unoterte aksjer m.v. blir derfor ofte svært lav.

Aksjer som er registrert på børs i det land selskapet er hjemmehørende (dvs. A-liste-aksjer) er i utgangspunktet ikke skattefri. Unntak gjelder dersom aksjene anses som omsetningseiendeler i eiervirksomheten og for aksjonær som anses som ”hoveddeleieren”, dvs. skattyter som alene eller sammen med sine nærstående, direkte eller indirekte eide mer enn 25 pst. av stemmeberettigede aksjer ved utgangen av 1991, eller på tidspunktet for senere børsnotering.

Gjeld vedrørende aksjer, eierandeler eller annen motsvarende rettighet som er unntatt fra skatteplikt, er generelt heller ikke fradragsberettiget. Departementet er kjent med at fritaket for arbeidende kapital i Sverige medfører avgrensningsproblemer, med tilhørende tilpasningsmuligheter for skattytere 1Se bla. SOU 2002:47 Våre skatter.

2. Provenyeffekt av å innføre ”svensk modell” i Norge

Departementet har tidligere omtalt særlig de administrative problemene knyttet til å unnta såkalt arbeidende kapital fra formuesskatt. Et fritak fører til en rekke vanskelige avgrensningsspørsmål for lignings­myndig­hetene, bl.a. som følge av at det for personlig næringsdrivende vil være svært vanskelig å skille mellom bedriftenes aktiva som er næringsformue og eiernes privatkapital. Det vises også til Skaugeutvalgets vurdering av et slikt fritak (NOU 2003:9, pkt. 12.3.4.4 samt Regjeringens skattemelding pkt. 12.2.4.2).

Med utgangspunkt i avgrensningsproblemene er det også klart at anslaget på provenyeffekt av å innføre svensk modell vil være beheftet med stor usikkerhet. I praksis vil det åpne for tilpasningsmuligheter, slik at provenytapet trolig vil bli større enn det som fremgår nedenfor.

Departementet har i tidligere beregninger 2Se bla. Spørsmål nr. 20, fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjn, av 8. oktober 2002, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2003 lagt til grunn at en svensk modell i grove trekk vil innebære fritak for følgende formuespostene (referanse til poster i selvangivelsen)

• verdipapirer ikke registrert i Verdipapirsentralen (4.1.8):
• annen fast eiendom (4.3.4)
• driftsløsøre og andre eiendeler i næring(4.4).

Det er tatt utgangspunkt i at obligasjoner ikke skal regnes som arbeidende kapital. Post 4.1.8 er derfor nedjustert skjønnsmessig med 7,5 pst. Videre har man for alle postene trukket fra en sjablonmessig gjeldsandel på 10 pst. Det er lagt til grunn en beregnet gjennomsnittlig formuesskattesats på 0,9 pst.

Departementet gjør oppmerksom på at verdipapirer som ikke er registrert i VPS (post 4.1.8), ikke nødvendigvis vil tilsvare den gruppen aksjer som i praksis er skattefri i Sverige. Samtidig vil den gruppen som er utelatt fra begrepet ”arbeidende kapital” i departementets provenyberegning, dvs. VPS-registerte aksjer (post 4.1.7), heller ikke nødvendigvis tilsvare gruppen børsnoterte aksjer som (i all hovedsak) er skattepliktig i Sverige. Dette illustrerer en del av tidligere nevnte usikkerhet knyttet til beregningen.

Med disse forutsetningene beregnes provenytapet av et fritak for ”arbeidende kapital” til om lag 2,1 mrd. kroner regnet i forhold til gjeldende regler for 2004.

Med hilsen

Per-Kristian Foss