Spørsmål nr. 33, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, mottatt 3.05.2004, vedrørende St.meld. nr. 29 (2003-2004)

”Vil departementet vurdere begrensninger i kommunenes adgang til å skru opp satsene på eiendomsskatt og adgangen til å behandle ulike eiendomstyper forskjellig, slik at ikke for eksempel satsene på fritidseiendommer økes i en kommune, mens de fastboende slipper?”

Svar:

Eiendomsskatteloven § 3 oppstiller hovedvilkår for utskriving av eiendomsskatt. Etter bestemmelsen kan eiendomsskatt skrives ut i ”klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang”. Utenfor områder som oppfyller dette vilkåret kan det kun skrives ut eiendomsskatt på ”verk og bruk”.

Eiendomsskattesatsene skal etter gjeldende regler ligge innenfor et minimums- og maksimumsnivå. Kommunen kan videre fastsette differensierte satser for enkelte typer eiendommer.

I St.meld. nr. 29 (2003-2004) er det gitt uttrykk for at departementet ser behov for endringer i eiendomsskattelovens virkeområde med sikte på klare og forutsigbare vilkår for utskriving av eiendomsskatt. Det vil i tillegg bli vurdert å øke kommunenes valgfrihet med hensyn til hvilke typer eiendom det skal skrives ut eiendomsskatt på. Det er ikke tatt stilling til den nærmere utforming av avgrensningene. Dette må vurderes nærmere i forbindelse med utformingen av det konkrete regelverket. I den forbindelse er det naturlig også å vurdere om det er behov for endringer i adgangen til å benytte differensiere satser for enkelte typer eiendommer.

Med hilsen
Per-Kristian Foss