Svar på spm. 6 fra Finanskomiteen/Frps fraksjon av 03.05

Spørsmål nr. 6, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 3.5.2004, vedrørende St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform

"Ved en konkurs vil långiverne få igjen alle sine penger før aksjonærene kan få noe igjen av det som opprinnelig ble skutt inn som aksjekapital. På bakgrunn av dette faktum, synes ikke departementet at det er ulogisk ikke å beregne et risikotillegg på skjermingsrenten for aksjekapital?"

Svar:

Fordi det er større usikkerhet knyttet til avkastningen på aksjekapitalen enn på fremmedkapitalen, er risikopremien som kreves for å skyte inn aksjekapital høyere enn for å yte lån. En utbytteskatt med skjerming tilsvarende risikofri rente, og fullt skattefradrag dersom avkastningen blir lavere enn risikofri rente, vil symmetrisk redusere spredningen av mulige utfall for avkastningen (etter skatt) rundt skjermingsrenten. Investor vil derfor ikke kreve økt risikokompensasjon som følge av at det innføres økt skatt på avkastningen over risikofri rente, fordi det gis et tilsvarende fradrag dersom avkastningen blir lavere en risikofri rente. En slik utbytteskatt påvirker dermed ikke valget mellom investeringer med ulik risiko, og det skal følgelig ikke gis ytterligere kompensasjon for risiko gjennom et tillegg i skjermingsrenten.

Skattemeldingens forslag til aksjonærmodell er ikke helt symmetrisk. I meldingen drøftes det om denne mangelen på symmetri bør kompenseres for ved likevel å gi et tillegg for risiko i skjermingsrenten. En kan imidlertid ikke oppnå full symmetri, selv med et (høyt) risikotillegg. Selv om skjermingsrenten ligger over det en investor kan forvente å få i avkastning på sin investering, vil det likevel være en risiko for ikke å få utnyttet skjermingsfradraget, og investors krav til risikokompensasjon vil derfor øke. Begrunnelsen for å benytte en risikofri skjermingsrente, er at et risikotillegg vil åpne for tilpasninger knyttet til å skyte inn aksjekapital som plasseres i risikofrie aktiva. Rentedifferansen vil dermed kunne utnyttes til å skjerme inntekter fra andre investeringer som gir en avkastning over skjermingsfradraget. Videre vil departementet peke på at fremføringsadgangen for ubenyttet skjermingsfradrag likevel er gunstig, blant annet sett i forhold til underskuddsfremføringen i alminnelig inntekt.

Med hilsen

Per-Kristian Foss