Krav om fradrag for inngående merverdiavgift tilbake i tid etter Hunsbedt- og Porthuset-dommene

1.

Vi viser til Skattedirektoratets fellesskriv 26. september 2005 pkt. 5, hvor det fremgår at spørsmål om foreldelse mv. vil bli nærmere vurdert av Finansdepartementet. Vi viser også til vårt brev av i dag til direktoratet om tilbaketrekking av fullmakt og endring av praksis med å frafalle foreldelsesinnsigelser.

Spørsmålet om hvor langt tilbake i tid næringsdrivende kan kreve fradrag for inngående merverdiavgift, var ikke gjenstand for prøving i Porthuset-saken. Departementet har i samråd med Regjeringsadvokaten nå vurdert problemstillingen. Dette gjelder både i forhold til grunnlaget for utbetalingene, og om hvor langt tilbake i tid staten ev. skal akseptere at det gis fradrag. Videre er det reist spørsmål om tilleggsfristen i foreldelsesloven (fl.) § 10 kommer til anvendelse.

Departementet legger til grunn at fradrag for inngående merverdiavgift kan kreves for inntil tre år tilbake i tid, jf. fl. § 2. Dette innebærer at inngående merverdiavgift knyttet til anskaffelser, drift og vedlikehold som tidligere ikke har kommet til fradrag, men som etter klargjøringen av rettstilstanden gjennom dommene inntatt i hhv. Rt. 2003 s. 1821 (Hunsbedt)og Rt. 2005 s. 951 (Porthuset) nå er fradragsberettiget, kan utbetales for den angjeldende perioden. Det er en absolutt forutsetning for utbetaling at fradraget er tilstrekkelig identifisert og begrunnet. Direktoratet bør i den anledning iverksette nødvendige tiltak som sikrer kontroll og registrering av krav som nå fremsettes på grunnlag av den klargjorte rettstilstanden.

2.

Spørsmålet om hvor langt tilbake i tid næringsdrivende kan kreve fradrag for merverdiavgift reguleres av foreldelsesloven, jf. fl. § 1 nr. 1 og § 30. Etter hovedreglen i fl. § 2 er den alminnelige foreldelsesfristen tre år fra det tidspunktet den næringsdrivende tidligst hadde rett til å kreve oppfyllelse, jf. § 3.

Merverdiavgiftsloven(mval.) § 21 bestemmer at registrerte næringsdrivende på nærmere angitte vilkår kan gjøre fradrag for varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Etter bestemmelsen oppstår retten til fradrag ved selve anskaffelsen av den fradragsberettigede varen eller tjenesten. Som en følge av bestemmelsene om terminvise oppgjør, kan fradragsretten imidlertid først gjøres gjeldende ved innsendingen av den lovpålagte terminoppgaven, jf. mval. § 29.

Etter merverdiavgiftslovens system vil den næringsdrivende tidligst ha rett til å kreve oppfyllelse av fradragsretten ved utløpet av den aktuelle terminen. Dette vil gjennomgående være fra det tidspunkt han tidligst kunne sende inn oppgave som medtar fradragsberettigede beløp. Fra dette utgangspunktet må det imidlertid gjøres unntak for tilfeller hvor oppfyllelse først kan kreves på et senere tidspunkt. Dette vil for eksempel gjelde i tilfeller hvor det er negative oppgaver, jf. mval. § 24 som gir avgiftsmyndighetene en frist på tre uker ved utbetaling av tilgodebeløp. Dertil kommer tilfeller hvor eksempelvis den avgiftspliktige på slutten av terminen foretar en anskaffelse, men hvor nødvendig dokumentasjon først mottas noe tid etter utløpet av vedkommende termin.

Etter dette vil det løpe ulike tidsfrister for de ulike typetilfellene. Av praktiske grunner, og til de avgiftspliktiges gunst, har departementet derfor funnet det hensiktsmessig i nærværende sakskompleks, å knytte foreldelsesfristens utgangspunkt til oppgavefristene i merverdiavgiftsloven. Dette vil normalt være en måned og 10 dager etter utløpet av vedkommende termin, jf. mval. § 33. I forhold til dags dato vil eksempelvis krav eldre enn terminen september/oktober 2002 med forfallstidspunkt 10. desember 2002, som utgangspunkt være foreldet. For tilfeller som er omfattet av departementets brev 12. oktober 2005 om fristforlengelse, vil foreldelse ha inntrådt for krav eldre enn terminen juli/august 2002.

3.

Finansdepartementet finner ikke rettslig grunnlag for å akseptere krav på fradrag knyttet til anskaffelser foretatt lenger tilbake i tid enn den alminnelige foreldelsesfristen på tre år. Det legges følgelig til grunn at det ikke løper en tilleggsfrist etter fl. § 10 for disse fradragskravene.

Hva angår avgiftsmyndighetenes praksis med å frafalle foreldelsesinnsigelser, vises det til vårt brev av i dag til direktoratet om tilbaketrekking av fullmaktene og endring av den praksis som har utviklet seg.

4.

Som opplyst i fellesskrivet, er Finansdepartementet anmodet om en vurdering av spørsmålet om hhv. rentegodtgjørelse av tilstått beløp, og registreringer tilbake i tid etter forskrift nr. 80. Spørsmålene er for tiden til nærmere vurdering i departementet. Det tas sikte på å komme med en tilbakemelding om dette i nær fremtid.

Skattedirektoratet bes orientere fylkesskattekontorene om departementets beslutning.

Med hilsen

Gjenpart: Regjeringsadvokaten