Svar på spm. 13 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 08.02

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 05/392

Spørsmål nr. 13 fra Finanskomiteen/ Senterpartiets fraksjon av 8.2.2005, vedrørende pensjonsreformen

"Vi ønsker en samlet oversikt over pensjonsforhold/ -avtaler (i tillegg til folketrygden) innenfor primærnæringene, og opplysninger om hvordan disse har utviklet seg over tid. Hva har vært samlet kompensasjonsgrad- før og etter skatt- for pensjonerte bønder og fiskere i tidsrommet 1975-2005?”

Svar:
Spørsmålet har vært forelagt Arbeids- og sosialdepartementet, som har opplyst følgende:

”Det eksisterer dessverre ingen samlet oversikt over pensjonsforhold og – avtaler (i tillegg til folketrygden) innenfor primærnæringene, og opplysninger over hvordan disse har utviklet seg over tid.

Selvstendig næringsdrivende kan i første rekke tegne individuelle pensjonsavtaler i tillegg til ytelser fra folketrygden. Vi har ingen oversikt som viser i hvilken grad selvstendig næringsdrivende innenfor primærnæringene har inngått slike avtaler.

Yrkesfiskere har en tidligpensjonsordning fra 60 til 67 år. Maksimal ytelse er 1,6 G (94 045 kroner). Pensjonen ytes uavkortet i forhold til arbeidsinntekt, men faller bort (samordnes) dersom pensjonisten har 100 % uførepensjon fra folketrygden. Ordningen finansieres av næringen selv gjennom medlemspremie og en avgift på fiskeomsetningen.

Jordbrukere har en tidligpensjonsordning fra 62 år. Nivået på ytelsen fastsettes i jordbruksoppgjøret. For 2005 er ytelsen satt til 90 000 kroner for enbrukerpensjon og 144 000 kroner for tobrukerpensjon. Grensen for hvor stor inntekt bruker og ektefelle/samboer hver for seg kan ha uten å få avkorting er 130 000 kroner.

Skogsarbeidere har hatt en egen tidligpensjonsordning som har gitt mulighet til tidligpensjon fra 63 år. Denne ordningen er nå under avvikling. Skogsarbeiderne omfattes av AFP.

Når det gjelder pensjonsytelser fra 67 år, har departementet bedt Rikstrygdeverket om opplysninger om ytelsene fra folketrygden for dagens pensjonister som har hatt inntekt fra primærnæringene som yrkesaktiv. Rikstrygdeverket har trukket ut data fra sitt inntektsregister og koblet det opp mot nye alderspensjonister i 1992, 1994, 1999 og 2004. Tidligere registre av tilganger før 1992 er av dårligere kvalitet, og det er derfor ikke tatt med tall for disse. Tabell 1 gir en indikasjon på kompensasjonsgraden i folketrygden for personer født (1912-1937) som har hatt inntekt fra primærnæringene.

Tabell 1 Gjennomsnittlig pensjon i 1000 kr. på pensjoneringstidspunktet og kompensasjonsgrad (prosent ¹>) før skatt i forhold til tidligere gjennomsnittsinntekt for personer med inntekt fra primærnæringene som yrkesaktiv (G=58 778 kr pr. 1.5.2004)

[1] Kompensasjonsgrad er her målt som årlig pensjon/snitt inntekt alle faktiske inntektsår (inkl. pensjonsopptjening under uførepensjon). Kompensasjonsgrad målt som årlig pensjon/snitt inntekt alle mulige inntektsår er noe høyere.

Tallene omfatter også de som kun har en del av inntekten fra primærnæringene, men der hovedinntekten kommer fra arbeid utenfor primærnæringen. Disse har jevnt over en høyere inntekt totalt sett og dermed også en lavere kompensasjonsgrad. Dersom disse holdes utenfor, blir gjennomsnittlig pensjon noe lavere og gjennomsnittlig kompensasjonsgrad noe høyere enn det som er oppgitt i tabellen over. Pensjonister uten tidligere pensjonsgivende inntekt er ikke med i tallmaterialet.

Som vist i figur 4.2 i St.meld. nr. 12 (2004-2005), er kompensasjonsgraden fallende med økende inntekt. De høye kompensasjonsgradene må således sees i sammenheng med at gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt har vært relativt lav. Tabell 1 viser at kompensasjonsgraden varierer betydelig mellom menn og kvinner. I følge Rikstrygdeverket kan dette ha sammenheng med lav sysselsetting blant kvinner i den aktuelle aldersgruppen, samt at en del tidligere ikke har blitt godskrevet pensjonsopptjening i samme grad som mannen selv om mange har bidratt til inntektene fra primærnæringen. De fleste kvinnene i primærnæringen har i likhet med andre kvinner i samme aldersgruppe, hatt relativt lav inntekt. Disse har fått en minstepensjon som er relativt høy i forhold til tidligere inntekt. Både for menn og kvinner har pensjonsnivået økt fra 1992 til 2004, mens kompensasjonsgraden har gått ned.

Kompensasjonsgraden etter skatt vil normalt være høyere enn før skatt, jf. figur 4.2 i St.meld. nr. 12. (2004-2005).”