Svar på spm. 3 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 24.02

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 05/865

Spørsmål nr. 3 fra Finanskomiteen/Høyres fraksjon av 24. februar 2005 vedrørende St. meld. nr. 12 (2004-2005)

"Regjeringen foreslår i Pensjonsmeldingen å fremme en alternativ modell for fleksibel pensjonsalder som gir en videre adgang til å benytte den fleksible pensjonsordningen enn i Pensjonskommisjonens forslag, og har beskrevet hvordan en slik videre adgang kan utformes. Vil Finansministeren i den forbindelse også vurdere hvordan man skal kunne gå av med fleksibel pensjon også hvis man har hatt et heltids lavlønnsyrke i mange år, for eksempel ved at det kan legges større vekt på antall år i arbeidslivet?”

Svar:
I den alternative modellen for fleksibel pensjonsalder som fremmes i Pensjonsmeldingen legges det opp til at det skal være fri adgang til å ta ut hele eller deler av den opptjente pensjonen før 67 år, forutsatt at en fortsatt er sikret en pensjon fra 67 år som minst er på nivå med garantipensjonen. Forslaget innebærer dermed en vesentlig videre adgang til delvis pensjonering før 67 år enn i Pensjonskommisjonens forslag, og det vil isolert sett være vanskelig å foreta en ytterligere utvidelse av adgangen til hel eller delvis pensjonering før 67 år for lavlønnsgrupper med lange yrkesløp, uten at dette bryter med prinsippet om at en skal være sikret en pensjon fra 67 år som minst er på nivå med garantipensjonen.

Adgang til å ta ut alderspensjon før 67 år avhenger i dag i all hovedsak av at en omfattes av AFP eller annen tidligpensjonsordning knyttet til arbeidsforholdet. Etter Regjeringens syn vil det også i framtiden være behov for ordninger i tillegg til folketrygden, som gir en større adgang til tidligpensjonering for grupper som har særskilt behov for det. En vil i denne sammenheng vise til at det i den alternative modellen for fleksibel pensjonering i St.meld. nr. 12 foreslås at adgangen til tidlig uttak av pensjon skal kunne avhenge av den samlede ytelsen fra folketrygden og supplerende pensjonsordninger. Inntil det er avklart omfang og vilkår for slike supplerende pensjonsordninger, er det imidlertid vanskelig å anslå hvor stor andel av arbeidstakerne som vil kunne ta ut alderspensjon på ulike alderstrinn før 67 år. Dette er nærmere omtalt på s. 106f i St.meld. nr. 12, der det står:

”Hvis det også tas hensyn til supplerende ordninger, vil imidlertid inntektskravet som yrkesaktiv kunne bli vesentlig lavere i modernisert folketrygd (…), selv om kompensasjonsgraden i den supplerende ordningen er relativt lav. Hvis en som en illustrasjon antar at den supplerende pensjonsordningen gir en kompensasjonsgrad på 10 prosentpoeng uavhengig av når pensjonen er tatt ut, vil det for eksempel være tilstrekkelig med en opptjening på bare 2,4 G (141 100 kroner) i 40 år for å kunne ta ut hel pensjon allerede fra 62 år. Dette vil omfatte de aller fleste med opptjening utover garantipensjonen. Ved en høyere kompensasjonsgrad i den supplerende ordningen eller senere pensjonsuttak, vil inntektskravet bli enda lavere.”