Bruttolønnsreduksjon som motpost til arbeidsgiverytelser

I den senere tid har Finansdepartementet mottatt enkelte henvendelser angående skattefritak ved arbeidsgiverfinansierte ytelser. Et særlig spørsmål har vært om naturalytelser som finansieres ved en reduksjon av arbeidstakers bruttolønn kan regnes som en skattefri naturalytelse, slik at beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift og inntektsskatt reduseres. Departementet viser også til at Skattedirektoratet i en bindende forhåndsuttalelse av 20. januar 2005 (BFU 08/05) har behandlet et lignende tilfelle. Helt konkret gjaldt saken beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift når arbeidsgiver finansierer barnehageplasser til ansattes barn.

For å falle inn under de ulike ordninger om skattefrie ytelser i skattelovforskriften § 5-15, er det en forutsetning at ytelsene finansieres av arbeidsgiver. Det vil bryte med denne forutsetningen dersom lønnsreduksjonen er knyttet til ytelsen på en slik måte at det egentlig er arbeidstakeren som finansierer ytelsen. Ytelsene skal komme i tillegg til den ansattes lønn. I de tilfeller hvor lønnsreduksjonen er reell, skal denne aksepteres. Det må imidlertid kreves, som påpekt i BFU 08/05, at den reduserte lønnen legges fullt ut til grunn av partene, og i alle sammenhenger.

En lønnsreduksjon kan være reell selv om den i beløp samsvarer med verdien av den særskilte, skattefrie ytelse som trer i stedet. Men dersom det er andre sterke bindinger mellom lønnsreduksjonen og den særskilte ytelsen, for eksempel at den ansatte har rett til å få gjeninnført det tidligere, høyere lønnsnivået ved bortfall av den særskilte ytelsen, vil realiteten kunne være at lønnen ikke er nedsatt, men at den særskilte ytelsen bare avregnes i lønnen. Slike tilfeller ligger an til gjennomskjæring, der den særskilte ytelsen anses kjøpt av den ansatte for den "nedsatte" del av lønnen. Skattegrunnlaget blir da hele lønnen, uten reduksjon for den andel som gjelder den særskilte ytelsen. Skattemyndighetene må foreta en totalvurdering av realiteten i lønnsavtalen i slike tilfeller.

Departementet antar at disse betraktninger vil gjelde generelt for ytelser i arbeidsforhold som er gjort skattefrie ved skattelovforskriften § 5-15. (Det ses her bort fra særordningen for hjemme-pc etter § 5-15-4 fjerde ledd.) For en rekke av naturalytelsene er skattefritaket begrunnet ut fra arbeidsgivers behov for å kunne gi slike ytelser uten at den ansatte skal belastes økonomisk. Dette gjelder for eksempel arbeidsgiverfinansiert utdanning, der arbeidsgiver kan ha sterk interesse i at arbeidstakeren gjennomfører en utdanning. For ikke å uthule begrunnelsen bak skattefritakene er det derfor viktig at ordningene praktiseres i tråd med de retningslinjene som er skissert her. Departementet ber Skattedirektoratet gjøre etaten kjent med innholdet i dette brevet.

Med hilsen