Historisk arkiv

Spørsmål om konvertible obligasjoner omfattes av skatteloven § 2-38 (fritaksmetoden) som objekt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Brev til KPMGLaw Advokatfirma DA

KPMG Law Advokatfirma DA
Postboks 7000 Majorstua
Sørkedalsveien 6
0306 OSLO

Deres ref

Vår ref

Dato

AFA.amn.mø.155944 BA 1001

05/3888 SL CO/KR

6.12.2005

Spørsmål om konvertible obligasjoner omfattes av skatteloven § 2-38 (fritaksmetoden) som objekt

Vi viser til brev av 18. oktober 2005, hvor det bes om en uttalelse fra departementet om hvorvidt konvertible obligasjoner omfattes av skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav b som objekt.

En konvertibel obligasjon kan kort beskrives som et gjeldsbrev som gir eieren rett til å konvertere obligasjonen til aksjer i det utstedende selskap. Vilkårene for opptak av slike lån er regulert i aksjeloven/allmennaksjeloven kapittel 11. Tegningskursen er forhåndsbestemt, og rettigheten gjelder innenfor et bestemt tidsrom. Retten til å få utstedt aksjer kan ikke skilles fra fordringen. Skattlegging av den løpende avkastningen av en konvertibel obligasjon følger samme regler som for andre fordringer. Tilsvarende gjelder ved realisasjon av obligasjonen. Dette betyr at eventuell gevinst vil være skattepliktig eller et eventuelt tap være fradragsberettiget dersom den konvertible obligasjonen er et mengdegjeldsbrev eller næringstilknytning foreligger. Hvorvidt fritaksmetoden skal få anvendelse på konvertible obligasjoner har altså bare betydning for skattleggingen i de tilfellene obligasjonen er knyttet til et mengdegjeldsbrev eller har næringstilknytning.

Etter ordlyden i skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav b er gevinst og tap ved realisasjon av finansielt instrument med eierandel i selskap mv. som nevnt i bokstav a som underliggende objekt, skattefri/ikke fradragsberettiget dersom skattyter er et subjekt som omfattes av fritaksmodellen. Det fremgår ikke av lovteksten hva som menes med at det finansielle instrument har aksjer mv. som underliggende objekt. I forarbeidene tales det om derivater, dvs. finansielle instrumenter som utleder (deriverer) sine økonomiske virkninger fra det underliggende objekt. Som eksempler nevnes det opsjoner, utstedelsesretter og terminkontrakter, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 6.5.2.4. Felles for disse er at både karakteren og verdien av instrumentet er utledet av det underliggende objekt. Etter departementets oppfatning må skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav b begrenses til denne typen instrumenter.

En konvertibel obligasjon er et sammensatt instrument som i første rekke har karakter av å være en fordring. Dens verdi utledes av fordringens godhet og rentesatsen. I tillegg vil aksjenes verdi ha betydning for verdsettelsen, Hvis konvertible obligasjoner skulle vært omfattet av fritaksmetoden, ville gevinster og tap som åpenbart ikke er utledet av de underliggende aksjene, nemlig renteelementet, også bli skattefritt/ikke fradragsberettiget. I tillegg ville en ikke fått fradrag for tap på fordringen, i tilfeller hvor en ville ha fått det om det hadde vært en ikke-konvertibel fordring. Dette har åpenbart ikke vært meningen med fritaksmetoden. Etter Finansdepartementet syn er konvertible obligasjoner derfor ikke omfattet av fritaksmetoden.

Med hilsen
Per Helge Stoveland e.f.
lovrådgiver

Camilla Ongre
seniorrådgiver