Regjeringen har i dag oppnevnt et ekspertutvalg som skal vurdere løsninger som kan sikre at merverdiavgiften virker nøytralt for kommunene. Utvalget skal ledes av professor Jørn Rattsø. Utvalget skal komme fram til løsninger slik at kommunenes valg mellom egenproduksjon av tjenester eller kjøp fra private tilbydere ikke blir påvirket av merverdiavgiften.

Det offentlige er ikke innenfor momssystemet, og har dermed ikke fradragsmuligheter for inngående moms ved kjøp fra private, for eksempel advokat- og konsulenttjenester. Dermed motiverer dagens regelverk til egenproduksjon framfor kjøp av momsbelagte tjenester fra private.

Regjeringen uttalte i Sem-erklæringen at den vil sørge for at merverdiavgiftsregelverket virker nøytralt for kommunenes beslutninger. Regjeringen varslet i sin Tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2002 at den ville nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal legge fram en innstilling i løpet av 2002. I mandatet heter det at utvalget på prinsipielt grunnlag skal vurdere løsninger som likestiller kommunal egenproduksjon og kjøp av tjenester i forhold til merverdiavgiften.

Utvalgets innstilling skal deles i to ved at det avgis en delinnstilling hvor det skissere enkelte løsninger som synes mest aktuelle. Utvalgets delinnstilling skal senest foreligge innen utgangen av mars 2002. I utvalgets endelige innstilling skal en eller flere av løsningene utredes nærmere med sikte på konkrete forslag til gjennomføring. Utvalget skal levere sin endelige innstilling innen utgangen av 2002.

Mandat og sammensetning av momsutvalg

Mandat for utvalget
Spørsmålet om konkurransevridninger i merverdiavgiftssystemet er tidligere blitt vurdert av bl. a. Merverdiavgiftsutvalget (NOU 1991: 30 Forbedret merverdiavgiftslov).

Problemstillingen er knyttet til at virksomheter som er utenfor merverdiavgiftssystemet ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift. For slike virksomheter vil merverdiavgiften gi økonomisk motiv til å produsere tjenesten med egne ansatte. Merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001 har aktualisert problemstillingen. Ved at avgiftsgrunnlaget er blitt bredere, vil flere virksomheter bli avgiftspliktige og oppnå fradragsrett for inngående merverdiavgift. Færre virksomheter vil dermed få motiv til egenproduksjon som følge av merverdiavgiften. De virksomheter som fremdeles er utenfor merverdiavgiftssystemet, slik som offentlig sektor, vil imidlertid få større økonomisk motiv til egenproduksjon av flere tjenester.

I det politiske grunnlaget for Samarbeidsregjeringen heter det bl.a. at en vil "… sørge for at merverdiavgiftsregelverket virker nøytralt for kommunenes beslutninger". Med dette utgangspunkt skal utvalget på prinsipielt grunnlag vurdere løsninger som likestiller kommunal egenproduksjon og kjøp av tjenester i forhold til merverdiavgiften. Aktuelle løsninger kan enten finnes innenfor eller utenfor merverdiavgiftssystemet. Utvalget bes vurdere om hele eller deler av kommunenes virksomhet bør komme innenfor merverdiavgiftssystemet, og dermed få fradragsrett for inngående merverdiavgift. Utvalget bes også vurdere om det kan utformes egnede kompensasjonsordninger utenfor merverdiavgiftssystemet. Løsningene bør dessuten kunne gjennomføres uten at balansen i statsbudsjettet blir endret.

Også regelverket om offentlig virksomhet som drives i fellesskap og tjenesteomsetning mellom kommunene bør vurderes i denne sammenheng. Utvalget bes også vurdere hvilke tjenester som er aktuelle for kommunal egenproduksjon, og der merverdiavgiften kan føre til at private tilbydere får en konkurranseulempe.

Utvalget bes om å redegjøre for tilsvarende tiltak i enkelte andre land som det er naturlig å sammenlikne seg med, for eksempel enkelte andre nordiske land. Det bes i tillegg om at en gjør rede for regelverket i land som har et svært bredt merverdiavgiftssystem hvor også kommunal forvaltning er inkludert.

Utvalgets innstilling skal deles i to ved at det avgis en delinnstilling hvor det skissere enkelte løsninger som synes mest aktuelle for å likebehandle kjøp fra private og andre kommuner med kommunal egenproduksjon. Det vil være en fordel om de løsningene som utvalget skisserer i delinnstillingen også vil egne seg for statsforvaltningen. Utvalgets delinnstilling skal senest foreligge innen utgangen av mars 2002.

I utvalgets endelige innstilling skal en eller flere av løsningene utredes nærmere med sikte på forslag som kan gjennomføres i praksis. De økonomiske og administrative konsekvenser av disse løsningene skal vurderes nærmere. Utvalget skal levere sin endelige innstilling innen utgangen av 2002.

Sammensetning av utvalget

Leder:

Professor Jørn Rattsø, Trondheim

Medlemmer:

Forsker Brita Bye, Bærum
Underdirektør Trond Christensen, Ski
Spesialrådgiver Trine Beate Groven, Asker
Rådgiver Liv Kristine Hammer, Oslo
Statsautorisert revisor Tor S. Kildal, Oslo
Avdelingsdirektør Tor Lande, Oslo
Statsautorisert revisor Gerd Leira, Ålesund
Prosjektleder Torill Lønningdal, Re
Ekspedisjonssjef Tom Rådahl, Oslo
Rådgiver Ole Jørgen Wilberg, Asker