Finansminister Per-Kristian Foss:

- Et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse

-Regjeringens budsjettforslag for 2004 er et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. Budsjettet legger til rette for at den positive utviklingen vi har sett i rente og kronekurs kan videreføres. Sammen med moderate lønnsoppgjør er dette det beste og mest virkningsfulle bidrag som kan gis til å styrke arbeidsplasser og verdiskaping, sier finansminister Per-Kristian Foss.

- Samtidig satser Regjeringen på å videreutvikle viktige velferdsområder, som barnehager, sykehus, psykiatri og kommuneøkonomi. Budsjettet skal også bidra til fornyelse, gjennom satsing på skole, forskning og innovasjon, sier finansministeren.

- Sist høst var Regjeringens hovedmål med budsjettpolitikken at den skulle bidra til lavere rente og svakere kronekurs. Etter at statsbudsjettet for inneværende år ble vedtatt har renten gått ned fra 7 til 2,5 prosent. Forskjellen i rentenivå mellom Norge og utlandet er kraftig redusert, kronekursen er svekket og konkurranseevnen bedret. Dette skyldes ikke budsjettpolitikken alene, men også lav vekst generelt og ansvarlighet fra partene i arbeidslivet. Den positive utviklingen blir ivaretatt og videreført ved dette budsjettforslaget. Vi venter derfor at ledigheten vil stabilisere seg i løpet av vinteren for deretter å avta noe gjennom 2004. Bedrifter og arbeidstakere skal se konkrete resultater av sitt bidrag til å få lønnsveksten ned, sier Foss.

Budsjettets hovedtall

Budsjettforslaget har et strukturelt oljekorrigert underskudd i 2004 på 50,7 milliarder kroner. Det er 16^2 milliarder kroner mer enn forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Bruken av oljepenger - utover 4 prosent avkastning - er den samme i 2004-budsjettet som i år. Budsjettforslaget virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten. Statsbudsjettets utgifter vokser reelt med 2 prosent.

- En større bruk av oljepenger ville innebære at vi gikk i feil retning i forhold til målet om at bruken av oljepenger over tid skal tilsvare forventet realavkastning av Petroleumsfondet. En mer ekspansiv budsjettpolitikk kan også bidra til høyere rente og sterkere krone. Samtidig ville det i dagens konjunktursituasjon være feil å stramme kraftig til i budsjettpolitikken. Regjeringen budsjettforslag er godt tilpasset konjunktursituasjonen.

- Når Stortinget skal behandle budsjettet, er det avgjørende at ansvarligheten beholdes i en situasjon der handlingsrommet i budsjettpolitikken er betydelig redusert. Ved å øke utgiftene ytterligere ville vi velte kostnadene over på fremtidige generasjoner. Når Pensjonskommisjonen kommer med sin tilrådning i desember i år, vil vi igjen bli minnet om nødvendigheten av en pensjonsreform som gir en bedre balanse mellom generasjonene, sier Foss.

Regjeringens prioriteringer

-Regjeringen foreslår å styrke barnehager, sykehus, psykiatri og kommuner. Budsjettet innebærer også økt satsing på utdanning, forskning og innovasjon. For å få rom til dette har det vært nødvendig å redusere utgiftene på andre områder. Skatteletten i årets budsjett er beskjeden sammenlignet med de to foregående årene. Boligskatten reduseres imidlertid, og persontransport gis en momslettelse som på årsbasis tilsvarer en halv milliard kroner, sier Foss.

Barnehageforliket følges opp. Regjeringen foreslår 2,8 milliarder kroner ekstra til dette området, slik at flere plasser kan etableres og foreldrebetalingen reduseres.

Regjeringen foreslår en reell vekst i bevilgningene til drift av sykehus på 1,2 milliarder kroner sammenlignet med det vedtatte 2003-budsjettet. Innen psykiatri økes bevilgningene til opptrappingsplanen med reelt 700 millioner kroner. Det er en den sterkeste økningen siden planen ble vedtatt.

Bedre skole og økt kvalitet i høyere utdanning og forskning er prioritert i budsjettforslaget. Det legges opp til en vekst i de offentlige forskningsmidlene på 1,1 milliarder kroner i 2004. Ordningen med rentekompensasjon for kommunenes investeringer i skolebygg utvides med 2 milliarder kroner. Dermed er investeringene som omfattes av ordningen totalt oppe i 7 milliarder kroner.

Kommunene får en reell vekst i samlede inntekter på om lag 3^3 milliarder kroner i budsjettforslaget, i tråd med signalene gitt før sommeren.

Regjeringen foreslår en vesentlig satsing på kollektivtransporten. Økte bevilgninger og innlemming i momssystemet med lav sats gir en samlet styrking av kollektivtransporten med nærmere en milliard kroner.

Bistanden trappes opp. Bevilgningene over bistandsbudsjettet vil utgjøre 0,94 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) i 2004.

Innsparingsforslag

Sterk vekst på mange budsjettposter gjør at Regjeringen må redusere utgiftene på andre områder for å holde på den ansvarlige rammen. Egenandelene for helseutgifter øker ved at frikort-taket heves til 2 500 kroner. Sammen med justeringer i enkelte andre egenandeler utgjør dette 885 millioner kroner. Da ordningen ble innført i 1984, var meningen å skjerme personer med de aller største helseutgiftene. Nå har antall brukere kommet opp i 900 000, mot 140 000 da frikort-taket ble innført. Med Regjeringens forslag vil ventelig fremdeles 600 000 nordmenn bli omfattet av ordningen.

- Regjeringen er opptatt av at de som trenger den offentlige hjelpen aller mest, skal få den. Storforbrukerne av helsetjenester er skjermet. Minstepensjonister er fritatt for utgifter til medisiner på blå resept. Hvis vi skal opprettholde gode velferdsordninger, må de av oss som har mer beskjedne helseutgifter, bidra med noe mer av egen lomme, sier finansministeren.

Det foreslås enkelte justeringer i reglene for rehabilitering og attføring, for å målrette ordningene og slik at personer som har mulighet for å arbeide, skal komme raskere tilbake til arbeidslivet. Endringene vil gi i underkant av en halv milliard kroner i innsparing neste år. Samlet sett vil vi likevel bruke nesten 20 milliarder kroner til attføring og rehabilitering.

Regjeringen foreslår også at arbeidsgivers lønnsplikt i permitteringsordningen utvides fra 3 til 30 dager. Samtidig foreslås endringer som åpner for økt bruk av midlertidige ansettelser, noe som vil gi bedriftene økt fleksibilitet ved variasjoner i arbeidsmengden.

I tillegg til disse postene foreslår Regjeringen blant annet tiltak for å redusere tilstrømmingen av asylsøkere. Regjeringen foreslår at stipend i Lånekassen i større grad knyttes til avlagte studiepoeng. Regjeringen foreslår også endringer i bostøtten og kutt i statlig administrasjon.

- Vi er forberedt på kritikk for disse innsparingsforslagene. Regjeringen har lagt frem et budsjett der hovedmålet er å videreutvikle velferdsordningene og sikre og skape arbeidsplasser, sier finansministeren.