Regjeringen vil sikre at alle får en alderspensjon fra en ordning i tillegg til folketrygden. Regjeringen vil komme tilbake med et detaljert forslag til utforming av en obligatorisk supplerende pensjonsordning i arbeidsforhold etter at Stortinget har tatt stilling til en framtidig alderpensjon i folketrygden.

I dag har flertallet av lønnstakerne medlemskap i en supplerende pensjonsordning i tillegg til folketrygden. En økende andel som arbeider i privat sektor har slike ordninger, og i offentlig sektor omfattes alle. Likevel står om lag 8‑900 000 uten slik ordning. Av disse er 5‑600 000 sysselsatt i bedrifter som kan opprette supplerende pensjonsordning med skattefavorisering, uten at bedriften så langt har gjort dette. I Stortingsmelding nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene foreslår Regjeringen to hovedmodeller som vil gi disse en supplerende pensjon til folketrygden.

Regjeringen er opptatt av at grupper som står uten alderspensjon fra andre ordninger enn folketrygden, skal sikres et obligatorisk supplement til folketrygden. Statsministeren ga også uttrykk for dette i brev til TBL/BNL og Fellesforbundet 31. mars i år, og signaliserte at Regjeringen ville komme tilbake til dette i stortingsmeldingen om pensjonsreform.

Flere modeller for en supplerende pensjon til folketrygden er vurdert av Regjeringen i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen. Regjeringen mener at det finnes to hovedmodeller som er gjennomførbare:

• En innskuddsordning som kommer på toppen av modernisert folketrygd: I denne modellen er det individuelle innskuddskonti som forvaltes av godkjente pensjonskapitalforvaltere­. Skatte­myndighetene står for inn­kreving av innskudd. Ordningen skal omfatte alle og være lik for alle. Grunnlaget for pensjonsopptjening er den enkeltes samlede lønnsinntekt fra alle arbeidsgivere i løpet av året, opp til et tak. Kontiene skal gjelde alderspensjon og ha investeringsvalg. Det skal være anledning til å avstå fra å velge forvalter, og dermed overlate forvaltningen til en statlig forvaltningsmyndighet.
  
• Obligatoriske minstekrav til supplerende pensjonsordninger: I denne modellen må alle bedrifter opprette en ordning for supplerende alderspensjon for sine ansatte. Minstestandarder innarbeides i eksisterende lovgivning, og medlemmene i etablerte ordninger som oppfyller disse, vil kunne fortsette som før.

Det er styrker og svakheter ved de ulike modellene. Hvilken modell som endelig bør velges, må vurderes i sammenheng med den helhetlige pensjonsreformen Stortinget kommer fram til.

Regjeringen har også vurdert en modell som kombinerer innskuddsordningen for alle i den første modellen med mulighet for de som er medlemmer av godkjente pensjonsordninger til å ”stå utenfor”. Dermed slipper de sistnevnte dobbelt medlemskap. I arbeidet med stortingsmeldingen er en kommet til at denne modellen er problematisk i forholdet til eksisterende ordninger, og at de administrative problemene knyttet til innkreving av tilskudd til ordningen er store. Denne modellen frarådes derfor i meldingen.

I utformingen av en obligatorisk løsning har Regjeringen blant annet lagt vekt på at pensjonssparing innebærer at den enkelte avstår fra lønn for å få egen pensjon.

Regjeringen har videre lagt vekt på at de administrative kostnadene ved ordningen må holdes lave, og at en obligatorisk løsning ikke i unødig grad skal fortrenge eksisterende ordninger.