Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer i 2005

Skattereformen vil gi et bedre skattesystem og et lavere skattenivå. Det blir mer lønnsomt å arbeide og vilkårene for næringsvirksomhet bedres. 2005 er det første året for gjennomføring av skattereformen. Regjeringen foreslår redusert skatt på lønnsinntekter for alle inntektsgrupper og legger til rette for iverksetting av andre deler av reformen i 2006. I budsjettforslaget for 2005 vil Regjeringen blant annet også fjerne all inntektsbeskatning av egen bolig, redusere formuesskatten og øke gavefradraget, frikortgrensen og foreldrefradraget, mens satsene for merverdiavgift øker med ett prosentpoeng.

Redusert toppskatt

Et viktig mål med skattereformen er økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter. Tilnærming mellom beskatning av lønn og beskatning av arbeidsinntekter som tas ut som aksjeinntekt, skjer dels ved at de høyeste marginalskattene på arbeid reduseres og dels ved at skatten på høy eieravkastning økes. Regjeringen foreslår å redusere toppskatten med 2,5 prosentpoeng i trinn 1 og 4 prosentpoeng i trinn 2 i 2005. I tillegg økes innslagspunktet for toppskatten trinn 1 klasse 1 med 7,5 prosent fra 354 300 kroner til 381 000 kroner i 2005, mens de øvrige innslagspunktene lønnsjusteres. Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 4,1 milliarder kroner. Med Regjeringens forslag reduseres høyeste marginalskatt på lønn fra 64,7 prosent til 61,5 prosent. Det vil i 2005 være 235 000 færre skatteytere som betaler toppskatt sammenlignet med i 2001. Det vil bli foreslått å redusere marginalskattene på lønn ytterligere i 2006, slik at delingsmodellen kan fjernes.

Økt minstefradrag for lønnsinntekt

I budsjettet for 2005 legges det betydelig vekt på at også skattytere med midlere og lave lønnsinntekter skal få redusert skatt. Det foreslås å øke minstefradraget for lønnsinntekter ved at satsen økes fra 24 til 27 prosent og øvre grense økes fra 47 500 kroner til 56 000 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekter justeres i tråd med anslått lønnsvekst. Økt minstefradrag anslås å gi en skattelettelse på om lag 3,6 milliarder kroner.

Regjeringens forslag til endringer i lønnsbeskatningen innebærer at vel 1,1 millioner skattytere får lavere marginalskatt på lønn.

Fordelsskatten på egen bolig og fritidshus fjernes

Etter Regjeringens syn er beregnet inntekt av egen bolig et dårlig skattegrunnlag. Dagens regler slår vilkårlig ut, og det er svært vanskelig å utforme et takstsystem som ikke gir urimelige utslag. Regjeringen har derfor gjennomført lettelser i skatt på bolig og fritidshus hvert budsjettår, og foreslår nå å fjerne den resterende fordelsskatten i 2005. Dette er i tråd med løftet i Sem-erklæringen. Forslaget innebærer en skattelettelse på om lag 1,9 milliarder kroner som vil komme mange grupper til gode.

Skatt på høy eieravkastning ved uttak

Regjeringen foreslår at det fra 2006 innføres en skatt på aksjeinntekter (utbytte og gevinster) over risikofri avkastning ved uttak av personlig aksjonær (aksjonærmodellen). Delingsmodellen opphører for personlige aksjonærer fra samme tidspunkt. For å gi forutsigbarhet foreslås lovendringene allerede i dette budsjettet. Se egen pressemelding 79/2004 Utbytteskatt med skjerming (aksjonærmodellen). For personlig næringsdrivende (enkeltpersonsforetak og deltakere i deltakerlignede selskaper) foreslo Regjeringen i skattemeldingen en skjermingsmodell etter tilnærmet de samme prinsippene som i aksjonærmodellen. Det er nedsatt et utvalg som skal vurdere enkelte sider ved beskatningen av personlig næringsdrivende. Utvalget skal blant annet utrede om det er mulig å beskatte høye eierinntekter ved uttak fra virksomheten slik som i aksjonærmodellen.

Skattefritak for utbytte og gevinster mellom selskaper

Regjeringen foreslo i skattemeldingen skattefritak for utbytter og gevinster mellom selskaper (fritaksmetoden). Det gjeldende system for RISK og godtgjørelse mellom selskaper oppheves. Fritaksmetoden vil forhindre at aksjeinntekter blir beskattet flere ganger i eierkjeder (kjedebeskatning), øke kapitalmobiliteten og redusere usikkerheten i forhold til EØS-avtalen. Skattefritaket innføres alt fra 2004 for å unngå uønskede tilpasninger. På svært usikkert grunnlag anslås provenytapet til i størrelsesorden 0,5 milliarder kroner. Se egen pressemelding 78/2004 Skattefritak for aksjeinntekter innen selskapssektoren.

Formuesskatten trappes ned

Formuesskatten gir urimelige utslag for enkeltpersoner og hemmer privat norsk eierskap. I skattemeldingen ble det foreslått å redusere formueskatten med sikte på avvikling. Formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007 ifølge reformforslaget. Allerede i 2005 foreslår Regjeringen enkelte lempninger i formuesskatten. Innslagspunktene heves, og det innføres en felles verdsettelsessats på 65 prosent for alle aksjer, også børsnoterte aksjer, og andeler i verdipapirfond. Forslagene anslås å gi om lag 555 millioner kroner i skattelettelse.

Merverdiavgiftssatsene økes

Regjeringen foreslår å øke alle merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng, den generelle satsen fra 24 til 25 prosent, satsen på matvarer fra 12 til 13 prosent og den laveste satsen fra 6 til 7 prosent. Dette innebærer en viss forskyvning i skattebyrden fra arbeid til forbruk og vil gi et økt proveny på knapt 6,1 milliarder kroner.

Opprydding og forenkling

Som Skaugeutvalget påpeker, er det en del fradrag og særordninger i skattesystemet som har svak begrunnelse, og derfor bør trappes ned eller fjernes. Noen ordninger er administrativt belastende både for skattyter, arbeidsgiver og ligningsmyndigheter. Normalt er det bare personer med skattepliktig inntekt som drar nytte av fradragsordninger i skattesystemet, og tendensen er at høyinntektsgrupper har de største fradragene.

Regjeringen foreslår å rydde opp i en del fradrag. Forslagene øker isolert sett provenyet med vel 1,1 milliarder kroner. Det foreslås blant annet innstramminger i fradraget for daglige arbeidsreiser. Reiseutgifter som overstiger 12 800 kroner, vil fortsatt komme til fradrag. I dag er grensen 9200 kroner. Både fradragsretten for merkostnader til kost og skattefritaket for kostgodtgjørelse til pendlere fjernes. Det foreslås også å fjerne fradraget for forsørgelse, skattefritaket for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og skattefritaket for hyretillegg for sjøfolk og ansatte på flytende innretninger. (Hyretillegg er godtgjørelse fra arbeidsgiver til kost i perioden på land). Innstrammingene må ses i sammenheng med lettelsene i beskatningen av lønnsinntekt.

Andre skatte- og avgiftsendringer

Utvidet gavefradrag

Grensen for fradrag for gaver til frivillige organisasjoner foreslås økt fra 6000 kroner til 12 000 kroner. Videre utvides ordningen til å omfatte trossamfunn og ikke-religiøse livssynsorganisasjoner som ikke har nasjonalt omfang og heller ikke er tilknyttet en sentralorganisasjon med nasjonalt omfang. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å gi en lettelse på 100 millioner kroner.

Foreldrefradraget økes

Grensen for fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn under 12 år økes med inntil 5000 kroner for hvert barn utover det andre barnet. Forslaget anslås å gi en lettelse på om lag 15 millioner kroner.

Frikortgrensen økes

Nedre grense i trygdeavgiften økes fra 23 000 kroner til 29 600 kroner, slik at den såkalte frikortgrensen blir 30 000 kroner. Forslaget innebærer en skattelettelse på om lag 65 millioner kroner.

Firmabilbeskatningen legges om

Regjeringen mener at administrative hensyn tilsier at firmabilbeskatningen fremdeles bør baseres på sjabloner. Det foreslås å legge om firmabilbeskatningen til en aldersgradert prosentligningsmodell f.o.m. 2005. Inntekten fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny inntil 235 000 kroner og 20 prosent av overskytende verdi. For biler eldre enn tre år er utgangspunktet 75 prosent av bilens listepris som ny. En slik satsstruktur vil tilsvare om lag de gjennomsnittlige bilholdskostnadene for privat bruk. Det foreslås også noen mindre endringer i beskatningen av privat bruk av yrkesbiler. Omleggingen vil bidra til et enklere og mer robust regelverk. Forslaget anslås å gi lettelser på lag 160 millioner kroner.

Lettelser i rederibeskatningen

Det foreslås lettelser i det særskilte rederiskattesystemet som samlet utgjør et provenytap på om lag 110 millioner kroner. Lettelsene omfatter blant annet redusert tonnasjeskatt og økt egenkapitalgrense for selskaper innenfor ordningen. Det foreslås også lempninger i beskatningen av valutasvingninger.

Differensiert arbeidsgiveravgift

Overgangsordningen for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng i sone 3, til 10,2 prosent, og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 9,5 prosent, fra 2004 til 2005. De økte avgiftsinntektene tilbakeføres i sin helhet til distriktene gjennom kompensasjonstiltak.

Innføring av merverdiavgiftsplikt på kino og på infrastrukturtjenester for transport

Det innføres merverdiavgiftsplikt på kino med en sats på 7 prosent. Tilskudd til filmproduksjon blir redusert tilsvarende besparelsen i merverdiavgift. Det innføres merverdiavgiftsplikt på infrastrukturtjenester for transport som gjelder jernbanenettet og flyplassene fra 1. januar 2005. Dette gjøres om lag provenynøytralt ved å redusere tilskuddet til Jernbaneverket og til Avinors regionale lufthavner.

Miljøavgifter

• Det gjennomføres endringer i enkelte miljøavgifter:
• Det gis et avgiftsincentiv for svovelfritt drivstoff.
• Fritaket for vektårsavgiften for busser i løyvedrift fjernes.
• Miljødifferensieringen av vektårsavgiften for kjøretøy utvides til å omfatte utslippskrav fra EU som kommer i løpet av 2005 og 2008.
• Hydrogenbiler uten miljøskadelige utslipp fritas fra engangsavgift og årsavgift.

Reduserte tollsatser på klær

Det foreslås enkelte reduksjoner i tollsatser på klær, som samlet vil gi en lettelse på om lag 50 millioner kroner. Dette omfatter også forslag som fjerner forskjellsbehandlingen mellom enkelte dame- og herreklær.

Avgifter på drikkevarer

Avgiftene på drikkevarer holdes nominelt uendret. Dette gir en lettelse på om lag 120 millioner kroner.

Taxfree-salg

Det åpnes for taxfree-salg ved ankomst til norske flyplasser.

Samlede virkninger

Nye netto skatte- og avgiftslettelser i Regjeringens opplegg utgjør om lag 3,3 milliarder kroner. Sammen med skatteendringer for 2004 som først får full årsvirkning i 2005, vil nettolettelsene i 2005 bli om lag 2,4 milliarder kroner. Den bokførte virkningen av disse skattelettelsene er 1,65 milliarder kroner på 2005-budsjettet.

Inkludert skatte- og avgiftsforslagene i budsjettet anslås de samlede skattelettelser under denne Regjeringen til vel 21,6 milliarder kroner.

Endringene i personbeskatningen gir skattelettelser til alle inntektsgrupper (desiler). Skatten reduseres i gjennomsnitt med om lag 2600 kroner pr. person. Også når det tas hensyn til satsøkningene i merverdiavgiften, får husholdningene økt kjøpekraft.

Anslåtte provenyendringer som følge av forslaget til skatte- og avgiftsregler for 2005. Negative tall betyr lettelser. Millioner kroner

1. Fritaksreglene gjelder utbytte innvunnet f.o.m. 1. januar 2004 samt gevinster og tap realisert f.o.m. 26. mars 2004. Endringene har derfor påløpt effekt i 2004. Ettersom selskapene er etterskuddspliktige kommer den bokførte effekten først i 2005.
2. Endring på utgiftssiden i nettolønnsordningen som følge av dette er ikke inkludert i tallet for skatteendring.
3. I tabellen er det oppført nettotall hvor det er tatt hensyn til at økt merverdiavgiftssats automatisk medfører økte utgifter til regelstyrte ordninger i folketrygden og økte utbetalinger av merverdiavgiftskompensasjon til kommunesektoren.
4. Dette er nettotall hvor det er tatt hensyn til at filmstøtten er redusert med drøyt 15 mill. kroner.
5. Dette er nettotall hvor det er tatt hensyn til at bevilgningene til Jernbaneverket og Avinors regionale lufthavner er redusert tilsvarende den påløpte lettelsen i merverdiavgift.

Kilde: Finansdepartementet.