Regjeringen legger vekt på at budsjettet holdes innenfor ansvarlige budsjettrammer som ivaretar den positive utviklingen i norsk økonomi. Innenfor disse rammene har Regjeringen funnet rom for å prioritere flere viktige tiltak.

Nye vurderinger av utgiftsutviklingen i folketrygden tilsier at utgiftsanslagene utenom forslag til regelendringer, kan settes ned med 5,5 milliarder kroner. Av dette utgjør anslagene for sykepenger alene vel 3,5 milliarder kroner.

Utenom folketrygden foreslås det å sette ned flere bevilgninger på utgiftssiden. Blant annet foreslås det å sette ned bevilgningen til EØS-finansieringsordningene med til sammen 600 millioner kroner som følge av senere utbetaling av tilskudd enn tidligere antatt. Som en delvis inndekning av budsjettoverskridelsene i 2004, reduseres forsvarsrammen med 600 millioner kroner. I tillegg foreslås økte bevilgninger på til sammen 30 millioner kroner til andre formål på Forsvarsdepartementets budsjett, slik at de samlede bevilgningene til Forsvaret foreslås satt ned med 570 millioner kroner.

Under stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2005 ble det vedtatt å endre sykelønnsordningen med virkning fra 1. juli 2005, slik at det fra dette tidspunkt ble innført et økonomisk delansvar for arbeidsgivere på 10 prosent av sykelønnsutgiftene i hele trygdeperioden. Samtidig ble den perioden arbeidsgivere dekker 100 prosent av sykepengene vedtatt redusert fra 16 til 14 dager, og selvstendig næringsdrivendes "karensperiode" ble tilsvarende nedsatt. På grunn av nedgangen i sykefraværet, foreslås det at regelverksendringen likevel ikke settes i verk fra 1. juli 2005. Samlet budsjettvirkning av dette er 640 millioner kroner, fordelt med 565 millioner kroner i økte utgifter og 75 millioner kroner i reduserte inntekter fra arbeidsgiveravgift.

Regjeringen foreslår også på andre områder utgiftsøkninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Det foreslås å bevilge 100 millioner kroner til helseforetakene for å styrke lokalsykehusene slik at de i større grad kan konsentrere tilbudet til pasientgrupper som trenger nærhet til tjenestene. Videre foreslås det 120 millioner kroner til etterbetaling for høyere aktivitet i ISF-ordningen i 2004 og 18 millioner kroner til kostbar medikamentell kreftbehandling. Til sammen utgjør dette 238 millioner kroner. Medregnet forslaget om å bevilge ytterligere 50 millioner kroner til rustiltak i spesialisthelsetjenesten, øker bevilgningene til helseforetakene med 288 millioner kroner.

Det forelås bevilget 210 millioner kroner til å utvide beredskapslageret av legemidler mot virusinfeksjoner for å kunne behandle influensasyke ved en pandemisk influensa. Norge er med dette blant landene med best legemiddelberedskap mot denne sykdommen.

For å styrke innsatsen mot fattigdom og rusmiddelmisbruk, samt for å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, foreslås det bevilget ytterligere 150 millioner kroner til nye tiltak på budsjettene til Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Forslaget om 50 millioner kroner til rustiltak i spesialisthelsetjenesten er medregnet i dette beløpet.

Regjeringen følger opp St.meld. nr. 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord med forslag om tiltak på til sammen 65 millioner kroner fordelt på budsjettene til Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Videre foreslås det å bevilge ytterligere 75 millioner kroner i forbindelse med ranet av Norsk Kontantservice i Stavanger. Dette skal dekke utgifter til gjennomføring av rettssak og etterforskning.

På Samferdselsdepartementets budsjettområde foreslås det blant annet å øke bevilgningen til Jernbaneverket med 200 millioner kroner på bakgrunn av nye opplysninger om budsjettvirkningen av at virksomheten ble innlemmet i merverdiavgiftssystemet fra 1. januar 2005. Videre foreslås det å øke bevilgningene til vedlikehold og drift av riksveger og jernbanelinjen med til sammen 50 millioner kroner.

Bevilgningene til barnehager og kontantstøtte foreslås økt med til sammen 262 millioner kroner. Måltallet på plasser til 9 000 nye barn opprettholdes, men flere av de barna som allerede har et barnehagetilbud vil få tilbud om heldagsplass.

For å kompensere kommuner og fylkeskommuner som fikk større trekk i rammene enn de mottok i kompensasjon i forbindelse med innføringen av den generelle momskompensasjonsordningen i 2004, foreslås bevilgningen til skjønnstilskudd til kommuner økt med 70 millioner kroner. I tillegg settes det av 30 millioner kroner av gjeldende ramme for skjønnstilskuddet, slik at det samlet gis en engangsbevilgning på 100 millioner kroner til dette formålet.

Klientveksten i det statlige barnevernet var mer enn 8 prosent i 2004, og det forventes en fortsatt vekst i 2005. Bevilgningen til det statlige barnvernet foreslås økt med 100 millioner kroner.

Det foreslås å redusere gebyrene for tinglysing av pantobligasjoner og skadesløsbrev og hjemmelsoverganger med 10 prosent fra 1. juli 2005. Dette vil blant annet gjøre det billigere å flytte lån mellom banker og slik bidra til å skjerpe konkurransen i lånemarkedet. Forslaget innebærer reduserte inntekter på 56 millioner kroner i 2005.

Det foreslås å øke kapitalen i Kulturminnefondet med 200 millioner kroner. Forslaget innebærer en fordobling av kapitalen fra dagens nivå.

Tabellen under oppsummerer tidligere vedtatte bevilgningsendringer og Regjeringens forslag til endringer på statsbudsjettet for 2005 i proposisjonen som fremmes samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Utgifter og inntekter knyttet til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner er ikke medregnet. Endringer på poster som korrigeres ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, er heller ikke tatt med i oversikten over utgifts- og inntektsforslag.

I tabellen inngår også forslag til bevilgningsendringer i 2005-budsjettet som allerede er vedtatt i Stortinget. Dette gjelder 1 milliard kroner i økt bistand og 86 millioner kroner i øvrige bevilgningsøkninger i tilknytning til flodbølgekatastrofen i Sør-Asia.

Tabell Forslag fremmet etter salderingen av statsbudsjett for 2005 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen. Millioner. kroner

Kilde: Finansdepartementet