Kort om ordningen og gjennomførte endringer

Siden innføringen av den geografiske differensieringen av arbeidsgiveravgiften i 1975 har landet vært delt inn i ulike arbeidsgiveravgiftssoner. Satsene varierer med arbeidstakers bostedsadresse. I 2003 varierte satsene fra 14,1 pst. i sentrale strøk til 0 pst. i Finnmark og Nord-Troms. Satsene hadde vært uforandret siden 1995.

Ordningen har flere gode egenskaper. Den er direkte rettet mot det som er målet for ordningen, nemlig økt sysselsetting i distriktene. Ordningen er derfor treffsikker og kostnadseffektiv.

Differensiert arbeidsgiveravgift blir av ESA betegnet som driftsstøtte. EUs og EØS-avtalens statsstøtteregelverk åpner i alminnelighet bare for investeringstøtte til ulike definerte formål som FoU, regionalformål, SMB, miljøformål osv. (Et unntak er driftsstøtte til visse miljøformål.) I juni 1994 hadde imidlertid Kommisjonen, som følge av medlemskapsforhandlingene med nordiske land, vedtatt nye bestemmelser som bl.a. tillot driftsstøtte for å dekke ekstra transportkostnader i områder med lav befolkningstetthet. Disse bestemmelsene inngår i gjeldende retningslinjer for regionalstøtte.

I mai 1999 fikk ESA medhold av EFTA-domstolen i at systemet med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og dermed måtte tilpasses EØS-avtalens regler om dette. ESA hadde i et vedtak av juli 1998 krevd at ordningen måtte opphøre for enkelte næringer. Med de påkrevde endringene ble ordningen godkjent av ESA i nov. 1999 bl.a. som indirekte regional transportstøtte. Endringen ble gjennomført fra 2000. Ordningen skulle evalueres på nytt av ESA innen utløpet av 2003.

I 2000 behandlet EU-kommisjonen en langt mindre omfattende svensk ordning med reduserte sosiale avgifter for deler av tjenestesektoren i Nord-Sverige. Kommisjonen la da til grunn en mer ordlydstro tolkning av bestemmelsene for transportstøtte, og Sverige fikk ikke godkjent ordningen.

I juni 2002 sendte ESA et formelt varsel om at de ville starte gjennomgangen av den norske ordningen, og at de ville treffe vedtak om såkalte formålstjenlige tiltak overfor Norge.

I september 2002 ble Norge bedt om meddele hvilke endringer som måtte gjennomføres for å bringe ordningen i samsvar med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

I juli 2003 fattet EFTAs faste Komité enstemmig vedtak om at det foreligger usedvanlige omstendigheter som begrunner videreføring av nullsatsen i Finnmark og Nord-Troms. Dette vedtaket medførte en tilsidesettelse av ESAs beslutningskompetanse for denne regionen mht. støtteordningen.

I november 2003 fikk Norge godkjent en tre års overgangsperiode for avgiftssonene 3 og 4. med siste nedtrapping 1. januar 2007.

Fra 1. januar 2004 ble omleggingen av ordningen gjennomført. Dette innebar at nullsatsen opprettholdes i Finnmark og Nord-Troms, 2003-satsene videreføres innenfor en fribeløpsgrense i sonene 2, 3 og 4. I sonene 3 og 4 gjelder overgangsatser for lønnsgrunnlaget som ikke skjermes av fribeløpsordningen. Næringer som ikke omfattes av EØS-avtalens statsstøtteregelverk (fisk og landbruk), berøres ikke av omleggingen. Overgangssatsene ble trappet videre opp fra 1. januar 2005.

Revisjon av Kommisjonens og ESAs retningslinjer for regional støtte

I april 2003 inviterte Kommisjonen EUs medlemsland og EFTA/EØS-landene til å komme med innspill til reviderte retningslinjer for regional støtte som skal gjelde fra
1. januar 2007.

I juli 2003 sendte Norge brev til Kommisjonen hvor det bl.a. argumenteres for at det gis rom i de regionale retningslinjene for differensiert arbeidsgiveravgift.

I april 2004 presenterte Kommisjonen et første konsultasjonsdokument om de reviderte retningslinjene. Her foreslo Kommisjonen at det åpnes for andre former for driftsstøtte enn transportstøtte for å stoppe avfolkning i arktiske regioner med kontinuerlig befolkningsnedgang.

I juli 2004 sendte Norge et brev til Kommisjonen hvor vi bl.a. spilte inn et forslag til definisjon av arktiske strøk som er på linje med den definisjonen Sverige og Finland spilte inn, og som ville kunne omfatte de fire nordligste fylkene.

I januar 2005 presenterte Kommisjonen et nytt ”non-paper” hvor den nevnte definisjonen av arktiske regioner er inntatt, men uten den fleksibilitet i ordlyden som lå i de nordiske lands forslag. Kommisjonen ba om skriftlige merknader fra samtlige EU- og EFTA/EØS-land. Kommisjonen skrev også at de tar sikte på å komme med et konkret utkast til retningslinjer i mai i år, og at endelig vedtak kan ventes i september.

8. mars 2005 sendte Norge et nytt kommentarbrev til Kommisjonen.

Notifikasjon av ikke-konkurranseutsatte sektorer

I april 2004 notifiserte regjeringen, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak, en ordning med gradert avgift for utvalgte sektorer hvor støtten antas ikke å påvirke samhandelen mellom EØS-land og dermed ikke omfattes av statsstøtteregelverket.

I oktober 2004 besluttet ESA å åpne formell undersøkelse av denne notifikasjonen. ESA må senest fatte en avgjørelse i saken 18 måneder etter at undersøkelsen ble åpnet.

I november 2004 sendte Norge brev til ESA hvor innholdet i ESAs beslutning om å åpne formell undersøkelse ble kommentert.

10. mars 2005 ble ESAs beslutning om å åpne formell undersøkelse publisert i EF-tidende (”Official Journal”). Ingen kommentarer fra tredjeparter kom inn til ESA (fristen for kommentarer utløp 10. april).

Oppdatert 12.05.2005