Pressemelding fra Uttaksutvalget

12.01.2005

Utvalget som vurderer skattlegging av personlig næringsdrivende ved utdeling, overleverer sin utredning til finansministeren i dag. For deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.) foreslår utvalget en løsning basert på ekstrabeskatning av personlige deltakere ved utdeling fra selskapet (”deltakermodellen”). Deltakermodellen har sterke likhetstrekk med aksjonærmodellen. For enkeltpersonforetak tilrår utvalget at det ikke bør gjennomføres skattlegging ved utdeling fra virksomheten. I stedet foreslås en modell med løpende beregning av personinntekt for næringsdrivende, etter liknende prinsipper som i departementets forslag til skjermingsmodell for selvstendig næringsdrivende i Stortingsmelding nr. 29 (2003-2004). Utvalget har valgt å kalle denne modellen for ”foretaksmodellen”.

Deltakermodellen

For deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.) foreslår utvalget en skattemodell som er basert på ekstrabeskatning av personlige deltakere ved utdeling fra selskapet, etter liknende prinsipper som aksjonærmodellen for aksjeselskaper. Utvalget har lagt vekt på å utforme en skattemodell som innebærer likebehandling av ulike selskapstyper.

Utvalget foreslår at deltakermodellen skal være obligatorisk.

Utvalget foreslår at løpende ordinær overskuddsbeskatning fortsatt skal skje ved deltakerligning etter en nettometode.

Utvalget foreslår at ekstrabeskatningen gjennomføres ved at det beregnes et tillegg i alminnelig inntekt. Den effektive marginale skattesatsen på ekstrabeskattet utdeling til personlig deltaker blir 48,16 pst., dvs. samme marginalskattesats som på utbytte etter aksjonærmodellen.

Pensjonsgivende inntekt for deltakerne fastsettes ved deltakernes uttak av godtgjørelse for arbeidsinnsats i foretaket, jf. selskapsloven § 2-26. Det vil si etter liknende prinsipp som ved lønnsuttak til aktive aksjonærer.

Det finnes ingen utdelingsdefinisjon for deltakerlignede selskaper slik som det gjør for aksjeselskaper. Utvalget foreslår at det skal gis en like vid definisjon av utdeling fra deltakerlignet selskap som skattelovens definisjon av utbytte fra aksjeselskaper. Det vil si at enhver vederlagsfri overføring fra selskapet til deltakeren regnes som utdeling, og skal ekstrabeskattes.

En utdelingsløsning som beskrevet foran, forutsetter at alle overføringer fra selskapet til deltakerne registreres i selskapet. Utvalget foreslår ingen endringer i selskapenes regnskaps- og revisjonsplikt. Alle lovlige overføringer til deltakerne er identifiserbare etter gjeldende regler. Utvalgets forslag til utdelingsløsning innebærer ikke noe behov for utvidet regnskapsmessig registrering.

På samme måte som i aksjonærmodellen (og i forslaget til skjermingsmodell for deltakerlignede selskaper i Stortingsmelding nr. 29 (2003-2004)), skal kapitalavkastning skjermes mot ekstrabeskatning etter deltakermodellen.

I likhet med i aksjonærmodellen, skal skjermingsgrunnlaget i deltakermodellen som utgangspunkt knyttes til en deltakers investering i virksomheten. Det vil si at skjermingen utgjør verdien av innskudd i selskapet og/eller kostpris for kjøpte selskapsandeler.

For andeler som ble ervervet før iverksettelsen av deltakermodellen, foreslår utvalget at skjermingen ved overgangen til deltakermodellen skal ta utgangspunkt i deltakerens andel av selskapets skattemessige verdier. I tillegg skal det korrigeres for over- eller underkurs ved ervervet av andelen. En slik løsning sikrer at skjermingen knyttes til opparbeidede verdier ved overgangen til deltakermodellen. Etter iverksettelsen av deltakermodellen vil senere innskudd bli tillagt skjermingsgrunnlaget på ordinært vis.

Utvalgets flertall mener at skjermingsrenten bør tilsvare risikofri markedsrente med et sjablonmessig tillegg. Tillegget i renten skal kompensere for at ubenyttet skjermingsfradrag ikke skal kunne realiseres etter realisasjon av eierandeler.

Skjermingsfradraget beregnes som skjermingsgrunnlag multiplisert med skjermingsrenten. Skjermingsfradraget fradras i inntekt fra selskapet som gir grunnlag for ekstrabeskatning hos deltakeren.

Ubenyttet skjermingsfradrag oppstår når årets skjerming er større enn uttak fratrukket løpende skatt på overskuddsandelen. Ubenyttet skjermingsfradrag skal fremføres og tillegges neste års skjermingsgrunnlag. Ubenyttet skjermingsfradrag vil dermed enten bli utnyttet i fremtidig avkastning fra samme virksomhet eller i realisasjonsgevinst på andelen i selskapet. Ved at ubenyttet skjermingsfradrag tillegges skjermingsgrunnlaget hvert år, oppnås en rentekompensasjon ved fremføring svarende til skjermingsrenten.

Deltakermodellen krever en endring i gevinstbeskatningsreglene i forhold til dagens regler. Utvalget foreslår at gevinstbeskatningen i deltakermodellen skal skje etter liknende prinsipper som i aksjonærmodellen.

Utvalget har lagt vekt på at den foreslåtte modellen skal kunne benyttes i forhold til utenlandske deltakere i norske selskaper, og for norske deltakere i utenlandske selskaper.

Foretaksmodellen

For selvstendig næringsdrivende foreslår utvalget å videreføre en løpende skattlegging av næringsoverskuddet som personinntekt, etter tilsvarende prinsipp som departementets forslag til skjermingsmodell i stortingsmelding nr. 29 (2003-2004).

Det er flere grunner til at utvalget mener at uttaksbeskatning ikke er egnet for enkeltpersonforetak:

• I et enkeltpersonforetak vil uttak kun innebære en overføring fra virksomhetsdelen til en annen del av skattyterens økonomi noe som gjør det vanskelig å kontrollere uttaket.
• Det vil være et større behov for tett regnskaps- og revisjonsmessig oppfølging av enkeltpersonforetak ved en uttaksmodell enn det vil være for deltakerlignede selskaper. Det skyldes at ekstrabeskatningen knyttes til transaksjoner innenfor samme skattyters økonomi. Etter gjeldende rett har kun større enkeltpersonforetak regnskapsplikt.
• Beskatning ved uttak i enkeltpersonforetak ville medføre økt behov for ligningsmessig kontroll i forhold til skjulte uttak fra virksomheten. En effektiv oppfølging av dette kan kreve betydelige ligningsmessige ressurser.
• En eventuell uttaksmodell i alle tilfeller må være valgfri for enkeltpersonforetak. Dette vil etter utvalgets vurdering gjøre regelverket komplisert, både strukturelt og lovteknisk.
• Grensen mellom skattemessig klassifisering som næringsvirksomhet eller lønnsarbeid beror på en helhetsvurdering. Den komplekse vurderingen ved grensedragningen mellom næringsvirksomhet og lønnsarbeid, gjør at det kan være vanskelig å avgjøre om det foreligger nærings- eller lønnsinntekt. Denne uklarheten gjør at det ikke bør være betydelige forskjeller i beskatningen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

Utvalget foreslår at skjermingsrenten i foretaksmodellen skal være noe høyere enn risikofri rente, omtrent på nivå med kapitalavkastningsraten i dagens delingsmodell. Renten i foretaksmodellen blir dermed noe høyere enn renten i aksjonærmodellen og deltakermodellen. Dette skyldes at skjermingsrenten i foretaksmodellen må benyttes også på fremmedkapitalen (gjelden) ved beregning av personinntekt, og ikke faktisk gjeldsrente. Årsaken til at faktisk gjeldsrente ikke benyttes, er at det ville gi forskjellsbehandling av gjeld i og utenfor virksomheten, noe som anses uheldig. Bruk av risikofri vil innebære at det for virksomheter med høy gjeldsgrad og høye lånekostnader kan bli beregnet høyere personinntekt enn alminnelig inntekt. Det vil si at reglene som skal skjerme deler av overskuddet mot ekstra beskatning, får motsatt effekt (”skjermingstillegg”). For å unngå et slikt resultat, er det nødvendig å benytte en rentesats som ligger over risikofri rente. I gjeldende delingsmodell er problemstillingen tilsvarende, og risikotillegget i rente (kapitalavkastningsraten) avhjelper dette problemet.