Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2006

Med Regjeringens budsjettforslag er hovedelementene i skattereformen på plass. Skattereformen vil gi et bedre og mer rettferdig skattesystem gjennom redusert skatte- og avgiftsnivå og økt likebehandling. Samlet foreslår Regjeringen skatte- og avgiftslettelser på 2,8 milliarder bokført og 6,7 milliarder kroner påløpt i 2006.

Det blir mer lønnsomt å arbeide, og vilkårene for næringsvirksomhet bedres. Marginalskattene på aksjeavkastning og arbeidsinntekter utjevnes. Regjeringen foreslår redusert skatt på lønnsinntekter for alle inntektsgrupper. Formuesskatten reduseres og den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønnsinntekter fjernes.

Redusert toppskatt og økt minstefradrag
Et viktig mål med skattereformen er økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter. Tilnærming mellom beskatning av lønn og beskatning av arbeidsinntekter som tas ut som aksjeinntekt, skjer dels ved at de høyeste marginalskattene på lønnsinntekt reduseres og dels ved at skatten på høy eieravkastning økes. Regjeringen foreslår å redusere toppskatten med 5 prosentpoeng i trinn 1 og 3,5 prosentpoeng i trinn 2 til henholdsvis 7 og 12 prosent. Redusert toppskatt er nødvendig for at den vedtatte skjermingsmetoden skal fungere etter hensikten.

I tillegg økes innslagspunktet for toppskatten i trinn 1 fra 381 000 kroner til 400 000 kroner, mens innslagspunktet i trinn 2 opprettholdes på 800 000 kroner. Dessuten foreslås det å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G (om lag 961 000 kroner). Med Regjeringens forslag reduseres høyeste marginalskatt på lønn fra 61,5 prosent til 54,3 prosent.

Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 5,6 milliarder kroner. Det vil i 2006 være 290 000 færre skatteytere som betaler toppskatt sammenlignet med i 2001.

Også i budsjettet for 2006 legges det betydelig vekt på at skattytere med midlere og lave lønnsinntekter skal få redusert skatt. Det foreslås å øke minstefradraget for lønnsinntekter ved at satsen økes fra 31 prosent til 33,5 prosent og øvre grense økes fra 57 400 kroner til 63 700 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekter justeres i tråd med anslått lønnsvekst. Økt minstefradrag anslås å gi en skattelettelse på om lag 2,5 milliarder kroner. Samlet lettelse i minstefradraget under denne Regjeringen blir dermed vel 9 milliarder kroner.

Regjeringens forslag til endringer i toppskatt og minstefradrag innebærer at nærmere 1 millioner skattytere får lavere marginalskatt på lønn.

Skjermingsmetoden innføres
Skatt på eieravkastning utover risikofri rente (skjermingsmetoden) innføres fra 2006, slik Stortinget har vedtatt. Utdelt overskudd etter selskapsskatt som overstiger skjermingsfradraget, blir skattlagt med 28 prosent hos den personlige aksjonæren/deltakere. For enkeltpersonforetak blir avkastning over skjermingsfradraget skattlagt løpende som personinntekt, dvs. med trygdeavgift og eventuell toppskatt. Avvikling av delingsmodellen og innføring av skjermingsmetoden innebærer at forskjellige virksomhetsformer skattlegges etter samme hovedprinsipp. Den samlede skjerpelsen i 2006 som følge av skjermingsmetoden anslås på svært usikkert grunnlag til om lag 3,8 milliarder kroner.

Formuesskatten trappes ned
Formuesskatten gir svært ulik skattebelastning avhengig av hvordan formuen er plassert og kan gi urimelig forskjellsbehandling av enkeltpersoner. Samtidig svekker formueskatten incentivene til sparing og investering. Regjeringen foreslo i skattemeldingen å halvere formuesskatten innen 2007, for deretter å trappe den videre ned med sikte på avvikling. Regjeringen foreslår å redusere formuesskatten med om lag 1,9 milliarder kroner i 2006.

Formuesskatten forenkles ved at både trinn 2 og klasse 2 fjernes. Fjerning av klasse to i formuesskatten innebærer at ektefeller får dobbelt fradrag, som er vesentlig høyere enn det felles fradraget de får i dag.

Opprydding og forenkling
En del særordninger i skattesystemet er svakt begrunnet, herunder naturalytelser som skattlegges lempeligere enn annen avlønning. Noen ordninger er administrativt belastende både for skattyter, arbeidsgiver og ligningsmyndigheter. Det er også en tendens til at høyinntektsgrupper mottar mest naturalytelser.

I skattereformen er det lagt vekt på å forenkle og rydde opp i skattesystemet. Regjeringen foreslår enkelte innstramminger som vil øke provenyet med vel 1,3 milliarder kroner i 2006. Det foreslås blant annet å øke skattleggingen av arbeidsgivers dekning av telefon, mobiltelefon m.m. og å stramme inn i reglene for hjemme-PC. Innstrammingen i hjemme-PC-ordningen gjøres gjeldende fra 2005, men bare for avtaler som inngås etter at forslaget til 2006-budsjett er lagt fram. I tillegg foreslår Regjeringen på nytt å fjerne skattefritaket for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og hyretillegg for sjøfolk og ansatte på flytende innretninger. Disse endringene vil bidra til økt likebehandling mellom ulike grupper arbeidstakere.

Forslag til innstramminger må ses i sammenheng med lettelsene i toppskatt og økningen i minstefradraget.

Endringer i merverdiavgiften
Reduksjonene i merverdiavgiftssatsen på matvarer i 2001 og 2005 har i begrenset grad kommet forbrukerne til gode. Regjeringen foreslår å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 11 prosent til 13 prosent i 2006. Det foreslås også å øke den laveste satsen i merverdiavgiften fra 7 prosent til 8 prosent. Forslagene gir et merproveny på om lag 1,2 milliarder kroner påløpt. Regjeringen foreslår å avvikle unntaket for merverdiavgift på romutleie i hoteller mv. slik at disse bedriftene i sin helhet blir omfattet av merverdiavgiftssystemet og får full fradragsrett for mva. på alle anskaffelser . Forslaget følger opp den såkalte Porthuset-dommen som Høyesterett avsa tidligere i år. Det foreslås at overnattingstjenester ilegges den laveste satsen på 8 prosent. Forslaget gir store administrative forenklinger og innebærer en avgiftslettelse på om lag 200 millioner kroner.

I tillegg blir bruk av mobiltelefon i utlandet for abonnenter som er bosatt i Norge omfattet av norsk merverdiavgift. Dette svarer til regelverk og praksis i EU-landene og gir et merproveny på om lag 150 millioner kroner påløpt.

Andre skatte- og avgiftsendringer

Lettelser i arveavgiften
Regjeringen foreslår å doble innslagspunktene for betaling av arveavgift. Det innebærer at barn og foreldre skal betale 8 prosent avgift av arv og gave over 500 000 kroner og 20 prosent av arv og gave over 1,1 millioner kroner. Andre arvinger eller mottakere betaler hhv. 10 og 30 prosent. Regjeringen foreslår også en avdragsordning ved generasjonsskifte i familiebedrifter, hvor arvingen kan betale arveavgiften over syv år rentefritt. Forslagene anslås å gi en lettelse på om lag 690 millioner kroner.

Øke årlig sparegrense i BSU-ordningen
Det foreslås å øke den årlige grensen for sparing i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) fra 15 000 til 20 000 kroner.

Avgrense avgiften på alkoholfrie drikkevarer etter sukkerinnhold
Regjeringen foreslår å endre avgrensningen av avgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at bare drikkevarer som er tilsatt sukker skal avgiftslegges. Vann tilsatt kullsyre og lettbrus blir dermed avgiftsfrie.

Avvikle avgiften på sjokolade- og sukkervarer
Det foreslås å avvikle avgiften på sjokolade- og sukkervarer fra 1. desember 2006.

Utvide gavefradraget
Grensen for fradrag for gaver til frivillige organisasjoner foreslås økt fra 12 000 kroner til 15 000 kroner. Samtidig foreslås det å innlemme gaver til politiske partier i fradraget.

Miljøavgifter
For å bidra til at forpliktelsen i Gøteborg-protokollen kan innfris til lavest mulige kostnader, foreslår Regjeringen å oppheve den reduserte satsen i SO ₂-avgiften. Det foreslås også å oppheve den lave satsen i CO ₂- avgiften.

Avvikle grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer og utvide grunnlaget for miljøavgiften.
Det foreslås å avvikle grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer og utvide grunnlaget for miljøavgiften på drikkevareemballasje.

Endre skattereglene ved innløsning av festet tomt m.m.
Regjeringen foreslår å endre skattereglene ved innløsning av festet tomt og ved frivillig vern av skog.

Endring i rederiskattereglene
Det foreslås å tilpasse rederiskattereglene til nytt EØS-regelverk, herunder ved at riggselskap må tre ut av den særskilte ordningen for skattlegging av rederier.

Endre standardfraget for personer fra andre EØS-land
Det innføres fradragsrett for personer fra andre EØS-land på lik linje med personer fra Norge. Samtidig strammes det inn i det særskilte standardfradraget som denne gruppen får. Standardfradraget utgjør 15 prosent av det samme grunnlaget som minstefradraget beregnes ut fra. Det foreslås å redusere satsen for standardfradraget til 10 prosent og å sette et øvre tak for fradraget på 40 000 kroner.

Differensiert arbeidsgiveravgift
Overgangsordningen for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng i sone 3, til 12,1 prosent, og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 11,7 prosent. De økte avgiftsinntektene tilbakeføres i sin helhet til distriktene gjennom kompensasjonstiltak.

Innføring av fradragsrett for eierkostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter mv.
Regjeringen foreslår å innføre fradragsrett for eierkostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter mv. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsene om hvilke kostnader som kan fradragsføres direkte og hvilke kostnader som skal aktiveres som en del av aksjens kostpris.

Avskrivningssatsen for maskiner økes
Avskrivningssatsen for maskiner økes til 25 pst. Forslaget anslås å gi en lettelse på 1650 millioner kroner på årsbasis.

Konsernbidrag
Regjeringen foreslår at det skal være mulig å yte konsernbidrag fra et norsk selskap til en norsk filial av et selskap i et annet EØS-land, og mellom norske filialer av selskaper innen EØS.

Utflyttingsskatt
Det foreslås å revidere reglene for beskatning av aksjegevinster etter utflytting. Skattytere som flytter til utlandet med urealiserte gevinster på aksjer og andeler, blir skattepliktig for den latente gevinsten på utflyttingstidspunktet, dersom den samlede gevinsten overstiger 200 000 kroner. Skatten utlignes bare dersom eieren realiserer aksjene eller andelene innen 5 år etter skattemessig utflytting.

Lempning i beskatningen av erstatning til barn
Regjeringen foreslår å lovfeste retten til lempning i beskatningen av erstatning til barn med livsvarig personskade. Forslaget vil fjerne dagens risiko for ulik behandling av slike tilfeller. Lovfestingen innebærer at barnet skal lignes særskilt for avkastning og formue av erstatningskapitalen når dette resulterer i lavere skatt sammenlignet med om erstatningskapitalen ble lignet sammen med foreldrenes formue og inntekt. I tillegg skal barn som er mer enn 50 prosent uføre fritas for formueskatt av erstatningskapitalen frem til og med fylte 21 år.

Samlede virkninger

Både skatte- og avgiftsforslaget for 2006 og skattereformen sett under ett vil gi lettelser til alle inntektsgrupper (desiler). Lettelsene er relativt jevnt fordelt. Tidelen av befolkningen med de høyeste inntektene får relativt sett mindre lettelser enn de fleste andre gruppene. Det skyldes at denne gruppen har relativt store aksjeinntekter som nå vil bli skattlagt. Lettelsene i toppskatten vil dermed i betydelig grad motvirkes av den økte skatten på aksjeinntekter for denne gruppen.

I perioden 2002–2005 har Regjeringen gjennomført skatte- og avgiftslettelser på om lag 23,9 milliarder kroner. Med Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2006 påløper det ytterligere netto lettelser på om lag 6,7 milliarder kroner i 2006 og 1,0 milliarder kroner i 2007. Samlede skatte- og avgiftslettelser foreslått av Samarbeidsregjeringen blir dermed over 31 milliarder kroner.

Anslåtte provenyvirkninger av forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2006. Negative tall betyr lettelser. Millioner kroner

1 Når det tas hensyn utgiftsøkning til nettolønnsordningen, anslått til om lag 40 mill. kroner bokført i 2006, blir netto bokført provenyvirkning av disse innstrammingene om lag 140 mill. kroner i 2006.
2 Anslaget er fratrukket bortfall av toppskatt og trygdeavgift fra aktive eiere med 1 mrd. kroner påløpt i forbindelse med at delingsmodellen fjernes.
Kilde: Finansdepartementet.