Til dekket bord

Finansminister Per-Kristian Foss (H), Verdens Gang 15.10.05

Mandag rykker Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet inn i regjeringskontorene. De kommer til dekket bord.

Da Samarbeidsregjeringen overtok i 2001, måtte vi rydde opp i den økonomiske politikken. Kronen styrket seg. Norske renter var høye og lå langt over rentenivået i Europa. Norsk eksportindustri fikk problemer, ledigheten var på vei opp og fremtidsutsiktene var preget av pessimisme.

Vi har lykkes, som et resultat av et godt samspill mellom finanspolitikken, pengepolitikken og partene i arbeidslivet. Få bestrider at norsk økonomi nå går så det suser.

Renten er i dag fem prosentpoeng lavere enn da Regjeringen tok over høsten 2001. Dette har samtidig bidratt til å dempe presset mot den norske kronen, og dermed bedret forholdene for konkurranseutsatt næringsliv.

Eksporten har tatt seg. I Lønnsomheten i de børsnoterte selskapene har steget jevnt siden begynnelsen av 2002. Optimismen i næringslivet bekreftes av at det fra 2001 til i dag er blitt etablert over 55 000 nye foretak.

Noen land har høy økonomisk vekst, men uten at det gjenspeiler seg i sysselsettingen. Det er ikke tilfelle i Norge. Det er 17 000 flere i jobb nå enn for ett år siden. Når veksten ikke har vært enda sterkere, skyldes det blant annet at vi har klart å få ned sykefraværet det siste året. Nedgangen svarer til rundt 40 000 årsverk.

Det er viktig at den politikken som føres de neste fire årene, også er bærekraftig på sikt. Med bærekraftig mener jeg en politikk som forvalter våre ressurser slik at Norge kan hevde seg i den globale konkurransen, at vi kan sikre og skape arbeidsplasser her i landet og på den måten trygge velferden.

Vår viktigste kilde til rikdom er vår arbeidskraft. Derfor er det viktig at vi i årene fremover fortsetter med en politikk som gjør det lønnsomt å jobbe og som legger til rette for at flere kan delta i arbeidslivet. Den konkrete oppfølgingen av pensjonsreformen blir viktig i så måte. I tillegg er det viktig at skattene ikke øker for vanlige lønnsmottagere. Lavere skatt på arbeid vil gjøre at flere av oss står på litt ekstra, eller at flere melder seg på arbeidsmarkedet. Trygdesystemet må også utformes slik at det hele tiden skal ligge en gulrot i at det er mer lønnsomt å jobbe, fremfor å gå på trygd. Flere må få hjelp til å komme seg ut i arbeidslivet, fordi det gir selvrespekt og gir den enkelte muligheter til å utvikle seg som mennesker. Det krever også at arbeidslivet legger til rette for at flere kan delta. Det er en utfordring både til det private næringslivet og offentlig sektor.

Norge må forbli og utvikle seg videre som en kunnskapsnasjon for at vi skal lykkes i den internasjonale konkurransen. Derfor satser vi å heve kvaliteten i skolen og øke forskningsinnsatsen. Vi legger avgjørende vekt på å utvikle en skole som gir alle elever, uansett bakgrunn, de grunnleggende ferdighetene de trenger for å klare seg i samfunnet. Dessuten skal skolen gi elevene motivasjon og interesse for livslang læring. Dette er hovedformålet med Kunnskapsløftet, skolereformen som innføres i alle grunnskoler og i videregående opplæring fra høsten 2006. Vi foreslår for neste år å bruke 600 millioner kroner til kompetanseutvikling som et ledd i reformen, samt nødvendige midler til å begynne utskiftingen av lærebøker, i tråd med stortingsmeldingen ”Kultur for læring” og Stortingets behandling av denne.

Innenfor ansvarlige rammer har vi funnet rom for å prioritere også andre viktige områder. Dette gjelder blant annet økt innsats mot fattigdom både nasjonalt og internasjonalt. Kommuneøkonomien bedres og satsingen på psykisk helse får et ytterligere løft. Regjeringens forslag til budsjett innebærer også at vi kan oppnå full barnehagedekning i 2006. Bevilgningene til barnehager øker med 1,7 milliarder kroner i forhold til saldert i 2005. I tråd med Sem-erklæringen har kollektivtransporten blitt kraftig styrket siden 2001. Neste år øker bevilgningene til vei og kollektivtransport med vel 600 millioner kroner. Innenfor Jernbaneverkets budsjett frigjøres midler til nye satsinger. Det vil bli startet opp flere store vei- og jernbaneprosjekter.

Vi forslår nye netto lettelser på 2,8 milliarder kroner. De viktigste lettelsene skal gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Vi reduserer toppskattesatsen samtidig som vi justerer opp innslagspunktet. I 2006 vil det være rundt 290 000 færre skattytere som betaler toppskatt, sammenlignet med i 2001. Med vårt forslag blir det mulig å fjerne delingsmodellen, som mange har irritert seg over. Redusert marginalskatt på lønnsinntekt er også viktig, særlig for de som har lave og middels inntekter. Vi foreslår også å øke minstefradraget for lønnsinntekter. Fradragssatsen økes og den øvre grensen økes fra 57 400 til 63 700 kroner. Lavere toppskatt og økt minstefradrag gir skattelettelser på rundt 8 milliarder kroner og sikrer at alle inntektsgrupper får lavere skatt på arbeid. Samlet får i underkant av en million personer redusert marginalskatt med Regjeringens forslag. Det gjør det mer lønnsomt å jobbe.

Norsk økonomi er nå solid. Optimismen er stor. Resultatene av Samarbeidsregjeringens politikk er gode. Den nye regjeringen kommer nå til dekket bord. Vi ønsker lykke til!