Statsbudsjettets hovedtall og nøkkeltall for norsk økonomi

Norsk økonomi går godt. Verdiskapingen øker raskt, og både bedrifter og husholdninger ser optimistisk på fremtiden. Sysselsettingen øker og den registrerte arbeidsledigheten avtar. Den økonomiske situasjonen og utsiktene fremover tilsier at statsbudsjettet for 2006 bør virke nøytralt på den økonomiske aktiviteten.

Regjeringen foreslår at budsjettet rettes inn mot et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2006 på 65,9 milliarder kroner. Basert på oppdaterte anslag gir dette samme bruk av petroleumsinntekter i 2006 som i 2005, målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Budsjettopplegget virker nøytralt på den økonomiske aktiviteten. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet realavkastning av Petroleumsfondet anslås å avta fra rundt 22 milliarder kroner i 2005 til vel 12 milliarder kroner i 2006. Denne betydelige forbedringen må ses i lys av at svært høye oljepriser nå bidrar til rask vekst i kapitalen i Statens petroleumsfond.

Retningslinjene for finanspolitikken som Stortinget sluttet seg til i 2001, innebærer at bruken av petroleumsinntekter over tid skal svare til realavkastningen av Statens petroleumsfond. Så langt har bruken av petroleumsinntekter ligget over realavkastningen. Dersom de høye oljeprisene og den sterke veksten i Petroleumsfondet vedvarer, gir det mulighet til raskt å lukke avstanden mellom underskudd og realavkastning. Med en slik gunstig utvikling vil det være i tråd med retningslinjene om underskuddene noen år deretter blir liggende under realavkastningen av fondet. En slik tilbakeholdenhet i finanspolitikken legger også til rette for å opprettholde et bærekraftig konkurranseutsatt næringsliv.

Selv om oljeprisene skulle holde seg på et høyt nivå, knytter det seg fortsatt store langsiktige budsjettutfordringer til den fremtidige veksten i pensjonskostnader og andre aldersrelaterte utgifter. Gjennomføringen av en pensjonsreform er derfor et viktig skritt i en økonomisk politikk som er opprettholdbar på lang sikt. Hensynet til bærekraftige statsfinanser understreker også behovet for tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken før veksten i de aldersrelaterte utgiftene setter inn for alvor. Samtidig med denne meldingen legger Regjeringen fram forslag om etablering av Statens pensjonsfond basert på Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Statens pensjonsfond skal nettopp understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Som ledd i oppfølgingen av skattereformens mål om et mer rettferdig og effektivt skattesystem foreslår Regjeringen nye netto skatte- og avgiftslettelser i 2006 på 2,8 milliarder kroner bokført. Et hovedsiktemål med reformen er å oppnå økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Med Regjeringens forslag er hovedelementene i skattereformen på plass, i tråd med planen som ble skissert i skattemeldingen.

Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2006

Regjeringens legger frem et budsjett for 2006 med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 65,9 mrd. kroner. Det gir samme underskudd som andel av BNP for Fastlands-Norge i 2006 som i 2005.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2006 kan oppsummeres i følgende punkter:

• Bruken av petroleumsinntekter utover forventet realavkastning av kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til 2006 anslås til vel 12 milliarder kroner. For inneværende år er den tilsvarende forskjellen rundt 22 milliarder kroner.
• Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, er det strukturelle underskuddet uendret fra 2005 til 2006. Budsjettet anslås dermed å være konjunkturnøytralt. Dette bildet understøttes også av økonomiske modellberegninger.
• Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til om lag ¾ prosent regnet i forhold til anslag på regnskap for 2005.
• Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innebærer nye netto skattelettelser i 2006 på om lag 2,8 milliarder kroner bokført.
• Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd, som er et anslag på det faktiske uttaket fra Petroleumsfondet i budsjettåret, er beregnet til 77 milliarder kroner.
• Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 251 milliarder kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond anslås til 305 milliarder kroner.
• Den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond ved utgangen av 2006 anslås til rundt 1670 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til rundt 1335 milliarder kroner.
• Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2006 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 2,9 milliarder kroner, eller vel 1¼ prosent. Veksten er regnet i forhold til det nivået på kommunesektorens inntekter i 2005 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Mrd. kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Nøkkeltall for norsk økonomi

Oppgangen i norsk økonomi er bredt basert

De siste årene har veksten i fastlandsøkonomien vært sterk. Lave renter og markert økning i inntekt og formue har bidratt til at husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen. Etter hvert har også lønnsomheten i næringslivet bedret seg, og fastlandsinvesteringene har tatt seg opp. Kraftig vekst i oljeinvesteringene og god utvikling i internasjonal økonomi har gitt ytterligere impulser til vekst i fastlandsøkonomien og bidratt til at oppgangen i norsk økonomi gradvis er blitt bredere basert.

Oppgangen i norsk økonomi ventes å fortsette. Høy prisvekst på norske eksportvarer trekker i retning av god lønnsomhet i fastlandsbedriftene. Sammen med høyere kapasitetsutnytting peker dette mot videre oppgang i fastlandsinvesteringene, samtidig som veksten i husholdningenes etterspørsel ventes å holde seg oppe. Usikkerheten for deler av det konkurranseutsatte næringslivet har likevel økt, bl.a. som følge av styrkingen av kronen gjennom det siste året og den svakere utviklingen i Europa. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge å øke med 3¾ prosent i 2005 og 2½ prosent i 2006.

Høy oljepris

Siden årsskiftet har oljeprisen økt med om lag 150 kroner pr. fat, til et nivå på over 400 kroner i slutten av september. Det høye prisnivået må ses i sammenheng med sterk vekst i etterspørselen etter olje og lite ledig produksjonskapasitet. I Nasjonalbudsjettet 2006 legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 350 kroner pr. fat i både 2005 og 2006. For de påfølgende årene er det forutsatt at oljeprisen gradvis faller ned mot et nytt langsiktig nivå på 220 2006-kroner pr. fat i 2014.

Sysselsettingen øker og ledigheten avtar

Situasjonen i arbeidsmarkedet er i ferd med å bedre seg. Så langt har oppgangen i antall sysselsatte personer likevel vært noe svakere enn veksten i produksjonen i fastlandsøkonomien isolert sett skulle tilsi. Dette må bl.a. ses på bakgrunn av at nedgang i sykefraværet og overgang fra deltids- til heltidssysselsetting har redusert behovet for nyansettelser. Fortsatt oppgang i aktiviteten i norsk økonomi ventes å bidra til klar vekst i personsysselsettingen fremover. Det anslås en økning i sysselsettingen på 12 000 personer fra 2004 til 2005 og en ytterligere økning på 18 000 personer i 2006.

Gjennom det siste året har det samlet sett vært en nedgang i antallet registrerte ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak, mens Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har vist en oppgang i antall arbeidssøkere uten arbeidsinntekt i samme periode. Oppgangen i AKU-ledigheten kan langt på vei føres tilbake til at flere yrkeshemmede enn før oppgir at de er arbeidssøkere. Dette kan tilsi at Aetats statistikk gir et bedre bilde av den underliggende utviklingen i arbeidsledigheten den siste tiden. Fortsatt vekst i sysselsettingen ventes å bidra til at også AKU-ledigheten vil falle fremover, fra 4,5 prosent av arbeidsstyrken i 2005 til 4,1 prosent i 2006.

Moderat pris- og lønnsvekst

Veksten i konsumprisene har tiltatt noe gjennom inneværende år. I september i år var konsumprisindeksen (KPI) 2,0 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) økte prisene med 1,3 prosent i samme periode. Moderat lønnsvekst og sterkere krone ventes å bidra til at inflasjonen blir relativt lav på årsbasis både i år og neste år. Det foreslåtte avgiftsopplegget, som bl.a. innebærer at matmomsen økes fra 11 til 13 prosent, bidrar isolert sett til å trekke prisveksten opp. Målt ved KPI anslås prisveksten til 1½ prosent i 2005 og 1¾ prosent i 2006, mens veksten i KPI-JAE er beregnet til henholdsvis 1 prosent og 1½ prosent.

Årslønnsveksten avtok fra 4,5 prosent i 2003 til 3,5 prosent i 2004. Resultater fra de sentrale lønnsoppgjørene tyder på en relativt moderat lønnsvekst også i år. Selv om veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien nå er sterk, er den kostnadsmessige konkurranseevnen for deler av næringslivet fortsatt betydelig svakere enn i annen halvdel av 1990-tallet. Sammen med lav prisvekst og økt tilgang av arbeidskraft fra de nye EU-landene kan dette ha bidratt til at tilleggene i årets lønnsoppgjør ble moderate. Årslønnsveksten anslås nå til 3¼ prosent i år og 3½ prosent neste år. Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon innebærer at de samlede lønnskostnadene vil vokse sterkere enn utbetalt lønn i 2006. Veksten i lønnskostnadene neste år anslås til rundt 3¾ prosent, vel ½ prosentpoeng over det tilsvarende anslaget for våre handelspartnere.

Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før1)

1) Beregnet i faste 2002-priser.

2) Inkluderer ikke tjenester.

3) Eksklusive lagerendring.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.