Jeg viser til minilederen i Aftenpostens morgennummer 28. ds. om min avgjørelse om at skatten på gaven på 1,1 millioner kroner fra Per Liland til Tore Sandberg skal ettergis.

Denne avgjørelsen har utløst glede i mange leire, også i Aftenposten. Det kan jeg like. Men avgjørelsen har også utløst kritikk av de skattemyndighetene (byråkratene) som i ulike instanser har behandlet denne skattesaken. Det liker jeg dårligere. Denne kritikken er overdrevet og urimelig, og bør ikke stå uimotsagt.

Selve den juridiske skatteplikten for Lilands gave til Sandberg ble klarlagt gjennom domstolsbehandling i herredsrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Temaet skatteplikt for erkjentlighetsgaver utenfor ordinære arbeidsforhold kan nok reise noen tvilsspørsmål. Det måtte da også en grundig og tidkrevende vurdering til før de lokale likningsmyndigheter landet på det standpunkt som domstolene senere har opprettholdt, nemlig skatteplikt. Denne skatteplikten må ses i lys av at skattelovens fordelsbegrep også kan omfatte gaver, når gaven er et (erkjentlighets)vederlag for utført frivillig innsats. Skattemyndighetene kan ikke kritiseres for at de søker å håndheve denne skatteplikten, endog med tilslutning fra domstolene.

Etterat skatteplikten var fastslått, oppsto spørsmålet om ettergivelse av skatten. Vilkårene for ettergivelse må av mange grunner være strenge, men de er også skjønnsmessige. Ut fra de generelle retningslinjer for saker om ettergivelse av skatt var det på ingen måte klart at ettergivelse her var mulig. Skattedirektoratets avslag tidligere i høst må ses i lys av den strenge praksis som er etablert. Ved min vurdering så også jeg hensyn som talte mot ettergivelse. Men jeg kom som kjent til at de særegne omstendigheter i Sandberg-saken kunne forsvare en annen konklusjon.

Slik er det av og til i sterkt skjønnsmessige saker. Dette innebærer ingen kritikk av Skattedirektoratets behandling av saken. Jeg synes at også de som nå gleder seg over min avgjørelse, bør gjøre det uten å henfalle til skittkasting mot skattemyndighetene. Saken har vært vanskelig både for skattemyndighetene og for meg. Den bør nå avsluttes uten uthenging av de myndigheter som ikke hadde sammenfallende konklusjon med min.