Velgernes beskjed i fjorårets stortingsvalg var klar: Skatter og avgifter skal ned. Etter et halvt år med en samarbeidsregjering utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, kan vi konstatere at velgernes ønsker er blitt hørt og at en politisk kursendring har funnet sted. Fjerning av flypassasjeravgiften, reduserte alkohol- og el-avgifter, lavere skatt på vanlige arbeidsinntekter og store lettelser for bedrifts-Norge forteller sitt. Dette er bare begynnelsen.

Lavere skatter og avgifter er uttrykk for at vi mener folk flest kan bruke mer av egne penger på en bedre og mer ansvarlig måte enn det offentlige. Det er ikke slik at privat forbruk er ”tant og fjas”, mens offentlig forbruk er ”varme og vel anvendte penger”. Et slikt syn, som utgjør arven etter sosialdemokratiet, legger til grunn at den enkelte ikke kan ta vare på seg selv og sine egne. Slik er det selvsagt ikke.

Regjeringen vil derfor fortsette å redusere skattebyrden for folk flest. Det norske avgiftsnivået er høyt, og skal reduseres. Vi vil også fjerne boligskatten. Den såkalte skatten på fordel av å bo i egen bolig er i bunn og grunn en husleie til Staten. Det finnes ingen rettferdighet i å skattlegge folk ekstra for at de investerer i eget hjem. Dessuten skal vi fortsette å gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Innslagspunktet for toppskatten ble for 2002 hevet betraktelig, slik at færre betaler toppskatt. I tillegg har vi redusert skatten for de med lavere og midlere inntekter. Jeg kan garantere at vi vil fortsette denne utviklingen.

Det er sjelden kost her i landet at en skatt eller avgift forsvinner helt. I år forsvinner imidlertid flypassasjeravgiften, dobbeltbeskatningen av utbytte og den særnorske investeringsavgiften. Det er ingen tvil om at 2002 skattemessig er et godt år for norske bedrifter. Vi har i lang tid ført en politikk her i landet. som skremmer bort de som vil skape arbeidsplasser. Det er lite fremtidsrettet, hvis vi vil henge med i den globaliserte kunnskapsøkonomien. Derfor vil Samarbeidsregjeringen fortsette å bedre rammevilkårene for det konkurransedyktige næringslivet, både ved å redusere skattene og ved å redusere byråkratiet og øke tilgangen på arbeidskraft. Regjeringen ønsker å gjøre skattesystemet mer tilpasset den globale virkelighet. Jeg har derfor bedt et offentlig ekspertutvalg, ledet av Arne Skauge, om en utredning som vil komme mot slutten av året. Regjeringen ønsker å få vurdert tiltak som kan redusere forskjellen mellom de marginale skattesatsene på arbeids- og kapitalinntekter, endringer i formuesbeskatningen og endringer som kan bidra til økt stabilitet og forutsigbarhet i skatte- og avgiftssystemet.

Når skatter og avgifter har økt jevnt og trutt de siste årene, skyldes dette at det ikke har vært noen politisk vilje i de skiftende regjeringer til å forvalte skattebetalernes penger på en bedre og mer ansvarlig måte. I vårt rike land, kan vi av og til se ut til å tro at mer penger alene skal løse de utfordringer vi har. Det er riktig at vi skal bruke mer penger på sentrale velferdsoppgaver. Viktige områder er forskning og utdanning, samferdsel, bekjempelse av fattigdom og bedre helsetjenester. Men mer penger gir ikke i seg selv mer velferd og bedre tjenester. Pengene må også brukes riktig. Vi vet for eksempel at Norge er ett av landene med flest lærere pr. elev. Antall lærere har bare økt de siste tiårene, uten at vi har nådd de kvalitetsmål vi har satt oss. Internasjonale studier viser dette med all tydelighet. Det er ikke nødvendigvis noe galt med lærerne eller elevene, men hvordan utdanningssektoren fungerer. Sykehusene står overfor samme utfordring. Område for område må få en kritisk gjennomgang av hvordan pengene brukes og hvordan de kan brukes bedre.