I sin leder 22. januar er Trygve Hegnar på velkjent vis opprørt over byråkrati og stadig nye regler i vårt skattesystem. Det tør være kjent at jeg deler Hegnars grunnsyn i så måte. Denne lederen kan jeg likevel ikke slutte meg helt til.

Det er verdt å minne om at reduksjonen i arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år fra 1. juli i år var en del av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv som den forrige regjeringen inngikk med partene i arbeidslivet. Formålet med avtalen er å redusere sykefraværet, inkludere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og øke avgangsalderen i arbeidslivet. Vi stilte oss bak denne avtalen i høst særlig fordi det er viktig å få redusert det samlede sykefraværet i Norge. Og det var bare en slik avtale det var mulig å skaffe politisk flertall for. Dette er antagelig også Hegnar enig i.

Det stemmer at avgrensede deler av enkelte næringer må betale høyeste sats selv om bedriftenes arbeidstakere har bosted i soner med nedsatt arbeidsgiveravgiftssats. Det er en følge av EFTA-domstolens avgjørelse våren 1999 og ESAs vedtak høsten 1999. Dette gjelder imidlertid en meget liten andel av bedriftene i de aktuelle sonene, og den reelle effekten er meget begrenset. I brev av 29. november 2001 har imidlertid ESA meddelt Norge at de på nytt vil foreta en vurdering av den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Hva dette ender opp med er foreløpig uklart.

Jeg mener at den differensierte arbeidsgiveravgiften har virket etter sin hensikt, nemlig å bidra til et bedre fungerende næringsliv i hele landet. Det er altså god distriktspolitikk. Reduserte satser er blant annet med på å kompensere for de ekstra kostnader mange bedrifter har som følge av sin beliggenhet i et langstrakt land. Ordningen er dessuten lite byråkratisk, både for myndigheter og for næringslivet.

Hegnar ønsker lavere skatter og avgifter, blant annet for at eldre arbeidstagere kan bli lengre i arbeidslivet. Det er jeg enig i. Derfor synes jeg redusert arbeidsgiveravgift kan være et godt bidrag i så måte. I tillegg kommer de oppmykninger Samarbeidsregjeringen vil gjøre på arbeidsmarkedet, samt rekordhøye skatte- og avgiftslettelser. Da tror jeg norsk næringsliv og alle arbeidstagere, både eldre og yngre, har mye å glede seg over.