Sivilarkitekt Harald N. Røstvik påpeker i Dagens Næringsliv 2. april at produksjon av flytende gass (LNG) på Melkøya i Finnmark ikke vil være noe pioneranlegg i Norge. Hvis jeg forstår hans misforståelse av mine uttalelser rett, skal dette avlive min angivelige begrunnelse for å ”subsidiere” Snøhvit-utbyggingen.

Uten å ville gå inn i en polemikk om hvorvidt det planlagte nedkjølingsanlegget for gass på Melkøya vil representere teknologiske nyvinninger på LNG-siden, vil jeg minne om at de skattevilkår som ESA ser på i forbindelse med Bellonas klage gjelder skatteregimet for produksjon og ilandføring av gass fra norsk kontinentalsokkel, i tilfeller der inntektene fra gassproduksjonen i tillegg til utbyggings- og ilandføringskostnader også må bære kostnadene til bygging av nytt storskala LNG-anlegg.

Inntekt ved produksjon og ilandføring av petroleum fra norsk sokkel skattlegges med en maksimal skattesats på 78 prosent. Det har ikke vært noe poeng å endre skattereglene slik at det gis stimulanser til bygging av LNG-anlegg, men å fastlegge en rimelig tilpasning av det høyere nivået i særbeskatningen der bygging av kostnadskrevende storskala LNG-anlegg er nødvendig for å få utnyttet gassressursene på norsk sokkel.

Når det gjelder Snøhvit-utbyggingen, så vil dette prosjektet bidra til å øke produksjonskapasiteten på norsk sokkel. Snøhvit LNG er det første storskala LNG-prosjektet i Norge, og vil åpne for leveranser av norsk gass til nye markeder. Utbyggingen av Snøhvit vil kunne være et viktig bidrag for å dekke et økende behov for gass i Europa. Endringen i petroleumsskatteloven gjelder ikke spesifikt for Snøhvit-feltet, men får anvendelse på alle gassutbygginger som er betinget av nytt kostnadskrevende storskala LNG-anlegg. Etter min oppfatning er det ikke grunnlag for å karakterisere de avskrivningsregler Stortinget har vedtatt for slike utbygginger innenfor 78 prosents skatteregimet som subsidiering.

Finansminister Per-Kristian Foss