Hallvard Bakke skriver i Dagsavisen 25. november at Regjeringen har all grunn til å være fornøyd med budsjettavtalen med FrP, men har måttet akseptere at stramheten i budsjettet svekkes med 3-4 milliarder kroner. Dette siste er ikke riktig. Det er ikke grunnlag for, slik Bakke gjør, å hevde at inndekningen i forbindelse med budsjettforliket består av ”harrypenger”. Alle inndekningsforslag er i tråd med etablert praksis. Det ”trikses” ikke med tall, og bruken av oljepenger er i tråd med Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Statens inntekter fra eiendomssalg, P4-konsesjoner og utbytte fra statsaksjeselskaper representerer reell inndekning, selv om virkningene på aktiviteten i økonomien skjer gjennom andre kanaler enn ved økte skatter. Virksomheter som skal betale økt utbytte til staten, må for eksempel tilpasse aktiviteten til strammere finansielle rammer.

Bakke fokuserer i sitt innlegg særlig på at om lag halvparten av inndekningen i budsjettavtalen består i reduserte bevilgninger til Statens Pensjonskasse. De reduserte bevilgningene til Statens Pensjonskasse må ses i lys av økte innbetalinger fra Posten Norge AS, NSB AS og enkelte andre, fristilte virksomheter. Innbetalingene fra Posten Norge og NSB m.fl. reduserer behovet for statlige overføringer til Statens Pensjonskasse tilsvarende, og reduserer dermed budsjettets utgifter. Dette representerer også reell inndekning for statsbudsjettet. Bruken av disse midlene i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har sitt motstykke i en inndragning av kjøpekraft fra statlig forretningsvirksomhet på linje med øvrige premiebetalinger til Statens Pensjonskasse fra arbeidstakere og arbeidsgivere.

Budsjettiltakene overfor Posten og NSB vil altså kunne påvirke aktiviteten i virksomhetene, men dette behøver ikke skje gjennom økte priser og takster, slik Bakke antyder.

Jeg er enig med Hallvard Bakke i at Regjeringen har all grunn til å være fornøyd med den budsjettavalen som nå foreligger. Særlig fordi stramheten i budsjettet er beholdt! Avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer samlet sett et strukturelt budsjettunderskudd på 30,7 milliarder kroner, det samme som i Regjeringens forslag i Nasjonalbudsjettet 2003. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettet utgifter anslås fortsatt til om lag ^2 prosent. Budsjettet for 2003 er derfor et godt bidrag for å lette presset på pengepolitikken, slik at renten kan komme ned fra dagens høye nivå.