Sigurd A. Diesrud fra Sandvika stiller spørsmål i sitt innlegg i Aftenposten Aften 25/4-02 ved uttalelser fra undertegnede om at boligskatten er satt ned kan medføre riktighet.

Sigurd A. Diesrud har antagelig, i likhet med mange andre, mottatt ligningspapirer for skatteåret 2001 i posten. Han har grunn til å bli forarget over økningen i boligskattene. Diesrud tar imidlertid feil når han tror at den nye Regjeringen har satt opp boligskatten. Det motsatte er riktig!

Når vi i år skal levere selvangivelsen for 2001, vil vi se konsekvensene av budsjettopplegget for 2001, som ble vedtatt høsten 2000. Med andre ord: Diesrud ser nå regningen for budsjettforliket høsten 2000 som medførte at ligningstakstene økte med 15 prosent. Men Arbeiderpartiet gav seg ikke med det: I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002, ble det foreslått en økning av ligningstakstene for inntektsåret 2002 med 5 prosent.

I regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 2002 var forslaget om økning i ligningstakstene tatt ut. Samtidig ble det lagt opp til en lettelse i boligbeskatningen ved at bunnfradraget i prosentligningsreglene ble foreslått økt til 80 000 kroner. Stortingsflertallet sluttet seg til begge disse forslagene.

Ett av problemene med den såkalte skatten på fordelen av å bo i egen bolig, er at det er vanskelig å finne et rettferdig skattegrunnlag. Derfor er det gledelig, i påvente av at vi får fjernet hele boligskatten, at Stortinget har vedtatt et tidligere forslag fra Høyre om at boligeiere som har en urimelig høy ligningsverdi, kan få denne nedsatt til maksimum 30 pst. av markedsverdi.

Samarbeidsregjeringen har altså allerede redusert boligskatten. Og jeg kan forsikre Diesrud og alle andre om at vi vil holde vårt løfte om å fjerne boligskatten.