Rune Gjongsgård ber i denne spalte 8. april om min kommentar til de innstramminger som har funnet sted i beskatningen av firmabil og kilometergodtgjørelse.

Samarbeidsregjeringen skulle på noen uker forbedre Arbeiderparti-regjeringens budsjettforslag for 2002. Det sier seg selv at det trengs lengre tid enn som så for å rydde opp i arven etter sosialdemokratiet. Det er selvsagt riktig at vi kunne foreslått å fjerne de endringer som Arbeiderpartiet ønsket i beskatningen av firmabil mv. Resultatet ville imidlertid blitt at vi da måtte ha latt være å redusere eller fjerne andre skatter og avgifter. For eksempel ville det ikke vært rom til å redusere boligskatten (i stedet for å øke den, slik Ap ville), eller vi ville fortsatt hatt flypassasjeravgift eller skatt på utbytte. Jeg er stolt over at vi fikk til et budsjett med en klar kursendring, som gir generelt lavere skatter og avgifter innenfor en helhet som blant annet bidrog til at renten ble redusert før jul.

Victor Norman og jeg har nylig satt ned en arbeidsgruppe som skal se på forbedringer og forenklinger i beskatningen av firmabil og kjøregodtgjørelse. Håpet er at vi i alle fall får et enklere og mer oversiktlig regelverk.

Jeg er stolt over de lettelser vi har fått til så langt. Over 12 milliarder kroner i reduserte skatter og avgifter er historisk. Gjongsgård viser til at Jagland nå skal ha ”tatt til orde for en reduksjon i skatter og avgifter”. Jaglands problem er at dette har vi hørt før. Etter at han gikk av som statsminister, sa Ap-lederen i 1998 at vi nå ikke kunne fortsette å øke skatter og avgifter her i landet. Neste gang Jagland satt i regjering, økte skattene og avgiftene med rekordhøye 12 milliarder kroner. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fører nå den politikk Jagland tar til orde for hver gang han er i opposisjon.