Jens Stoltenberg har forsøkt å skape et inntrykk av at Ap fører en strammere og derfor mer ansvarlig finanspolitikk. Det minner om de unge menn i midtlivs-krisen som holder pusten, trekker inn magen og forsøker å se bra ut på stranden. Men til slutt må det hele uvegerlig komme til syne. Så er det også med Stoltenbergs budsjettforslag. Med ubetalte regninger på flere milliarder kroner nytter det ikke å holde pusten lenge.

Stoltenberg har ignorert rådene fra sentralbanksjefen, som i fjor kritiserte økte utlånsrammer for statsbankene, slik som Husbanken. Det lyttet jeg til som finansminister, og strammet derfor inn. Denne gangen kommer Ap nok en gang løpende med mer lånepenger til forbrukerne. Ap har også foreslått en låneordning for kommunene som skal forhindre nødvendig omstilling. Ap vil at aktiviteten skal økes og enhver sosialøkonom vet hva det innebærer for renten.

Ap vil skape et inntrykk av at det fører en bedrifts- og industrivennlig politikk. Intet er fjernere fra sannheten. Det er etter påtrykk fra Kristelig Folkepartis og Venstre at investeringsavgiften i år fjernes. Samarbeidsregjeringen har dessuten fjernet dobbeltbeskatningen på utbytte og flypassasjeravgiften, samt forbedret skattefradrag for utvikling og forskning og opsjonsbeskatningen. Det står i klar kontrast til hvilke skjerpelser som ble foreslått året før av Stoltenberg.

I debatten om bruk av oljepenger, er det for mye fokus på hvor mye penger som brukes. Det interessante er hvordan vi bruker pengene. Det hersker ingen tvil om at Samarbeidsregjeringens alternativ, med store skatte- og avgiftslettelser, vil ha lengt bedre konsekvenser både for industrien og generelt for konkurranseutsatte bedrifter. Hadde Stoltenberg fortsatt vært statsminister, ville det betydd en raskere nedbygging av industrien og at offentlig sektor ville fortsatt å ese ut på bekostning av private bedrifter.

Det er betryggende å vite at Samarbeidsregjeringen har Ap med seg i ønsket om å redusere offentlige utgifter. Jeg vil til høsten legge frem et stramt budsjett, med klare prioriteringer og innstramminger på flere områder. Det vil være et viktig bidrag både for å omstille offentlig sektor og for å minske presset mot renten. Jeg håper at Stoltenberg da er villig til å slanke det offentlige, og ikke bare holde pusten og trekke inn magen i badesesongen.