Kjære landsmøte,

Tusen takk for den tilliten som er vist oss "nye" i Arbeidsutvalget. Erna forsøkte seg med å si at "nye" var en omskriving for resirkulert - sånne frekkheter får jeg leve med….

Jeg er ydmyk i forhold til den jobben jeg er satt til å gjøre for partiet. Dette er det første ledende tillitsverv jeg er valgt til sentralt i partiet noen gang, og jeg gleder meg. Jeg gleder meg til å følge opp den invitten som Jan ga i sin innledning om å gjøre regjeringspartiet Høyre til et politisk verksted. Jeg vet ikke om noen av dere har oppdaget det - men jeg liker å debattere. Vi skal debattere i organisasjonen,vi skal debattere på våre egne møter, på foreningsmøter, på årsmøter - sent og tidlig - jeg gleder meg også til nachspielene - det er kanskje noen av våre viktigste politiske verksteder….

Det er verdt å minne hverandre om at det i fjor skjedde et dramatisk skifte i den politiske debatten i Norge på mange måter. Høyre hadde en fremgang som fikk de andre partiene til å våkne. Da vi lå opp i mot 30 prosent på målingene skjedde det mye rart. Da snudde de andre partiene også. KrF kom for første gang i historien, tror jeg, med et tallfestet løfte om skattelettelser. Arbeiderpartiet begynte også når det virkelig røynet på å komme med forslag om lettelser - i panikken lovet de å sette ned el-avgiften de akkurat hadde satt opp, og de lovet å redusere toppskatten som stadig flere hadde måttet betale under Ap. Så det skjedde ting i fjor. Høyres bidrag var å gi dette kraft. Vi bidrar til å sette lavere skatter og avgifter på dagsorden, og der skal det stå.

Denne regjering har faktisk som oppgave ikke å drøfte hvordan vi skal sette skattene opp slik vanlig har vært i regjeringer - jeg hører jo noen rykter i Finansdepartementet om hva som er skjedd før meg - men faktisk å diskutere hvordan vi skal sette skatter og avgifter ned. Aldri har noen regjering i Norge hatt en så konkret opplisting av forpliktelser på å redusere skatter og avgifter som denne regjering. Mye er fulgt opp i budsjettet for inneværende år, for husholdningene i form av blant annet lavere alkoholavgifter. Ja, jeg kunne jo ikke dy meg - jeg leste VG i dag om velgernes syn på alkoholavgifter og at 88% av Høyres velgere gjerne vil ha dem ned - ja, det er ikke veldig overraskende kanskje. Men det står også her at undersøkelsen viser at det er et flertall for avgiftsreduksjoner blant alle partiene på Stortinget. Den siden i avisen skal jeg ha liggende fast mellom Kjell Magne og meg…. Vi har redusert andre avgifter - elavgift, investeringsavgift for bedriftene, vi har bedret skattefradraget for forskning og utvikling, og slik kunne jeg fortsette opplistingen. Og: Flypassasjeravgiften er borte. Jeg har kastet frakken, men det måtte omtrent det til, for det er veldig mange som vil sette avgiftene litt ned, men av og til er det veldig viktig å få dem helt bort. Det er vanskeligere å gjeninnføre noe som tross alt er helt fjernet. På inneværende års budsjett, har man ikke helt klart å finansiere de skattelettelser som vil bli iverksatt på slutten av året. Det skyldes bl.a. at en regjering utgått fra Arbeiderpartiet, høyskattepartiet, som gikk av, ikke hadde betalt regningen for lavere skatter og avgifter. Dermed er en del av regningen for det som blir gjennomført i år, særlig investeringsavgiften, sendt videre til neste år. Den må vi dekke inn i det budsjettet som regjeringen nå jobber med for neste år.

Det er for tidlig å si noe nå om hvilke nye skatte- og avgiftlettelser som vi vil foreslå, men det vil i alle fall bli noe. Uansett så skal skatte- og avgiftsnivået neste år være betydelig lavere enn det er i år. Vi er i gang og vi holder tempoet.

Tre viktige retningslinjer for meg er

• at vi hvert år skal heve minstefradraget i lønnsbeskatningen. Det skal bli lettere å leve av egen inntekt.
• Vi skal hvert år heve innslagspunktet for toppskatten slik at færre skal betale toppskatt.
• Og vi skal hvert år redusere boligskatten inntil den er helt borte. Den skal være borte i løpet av denne valgperioden som vi nå er inne i - bolig og hjem skal ikke være skatteobjekt for Staten.

Jeg har fått Regjeringens tilslutning også til å sette ned et utvalg under ledelse av tidligere finansminister Arne Skauge. Det utvalget skal ikke bare se på skattesatser, fradrag og beløp, men også se på hele systemet - forsøke å gjøre det rett og slett bedre, enklere og ikke minst mer konkurransedyktig for norsk næringsliv. Det skjer store skatteforandringer ute i Europa og vi må følge med. En globalisert økonomi krever et annet skattesystem enn det vi vedtok på begynnelsen av 90-tallet. Jeg ser at vi får kritikk fra Siv Jensen for at vi ikke rett og slett bare gjør det og tar en short cut, men driver og utreder ting. Men jeg tror det er viktig å ha gjort et grundig forarbeid foran en skattereform. All erfaring tyder på at vi må trekke partene med, ikke minst næringslivet selv, i en slik utredning for å få et system som er holdbart, bærekraftig og som holder over tid. Derfor utreder vi litt før vi iverksetter.

Det er to viktige områder Skauge-utvalget skal jobbe med: Det ene er å gjøre noe med formueskatten som et ledd i å lage et mer konkurransedyktig skattesystem for næringslivet. Det andre er å redusere spennet mellom skattesatsene på henholdsvis kapital og lønn, altså et flatere skattesystem. Begge delene går i en retning som Høyres Landsmøte har trukket opp tidligere, og vi skal gjøre det innenfor rammer som også inneholder betydelige skattelettelser. Dette vil bli et tema på budsjettet i 2004 etter at Stortinget forhåpentligvis har gitt dette systemet sin tilslutning.

Kjære Landsmøte, jeg synes at det i den økonomiske debatten er et overdrevet fokus på Petroleumsfondet. Det er viktig også å få et fokus på verdiskapningen. Det er riktig at oljeinntektene har satt Norge i en gunstig situasjon sammenlignet med de fleste andre land. Men uansett utvikling i Petroleumsfondet, vil verdiskapingen i fastlands-Norge være langt gunstigere for vår velferd enn oljeinntektene. Petroleumsfondet utgjør bare 7% av vår nasjonalformue. Den desidert viktigste formuen er arbeidsinnsatsen som gjøres i Norge. Jan var inne på et talleksempel i sin innledning på fredag. Hvis vi for eksempel i Norge bestemte oss for at vi over natten ville redusere arbeidsinnsatsen vår fra 37 1/2 times uke til 35 1/2 times uke, ja, da reduseres nasjonalformuen like mye som om vi hadde gitt bort hele petroleumsformuen, både det vi har på bok i dag og det som ligger under havet fortsatt som olje eller gass. Så mye betyr faktisk fastlandsøkonomien i forhold til Petroleumsfondet. Vi kunne ta et eksempel til som gleder kanskje flere: På grunn av vår olje og gass har vi i Norge i dag et brutto nasjonalprodukt pr. innbygger som er høyere enn svenskenes. Det irriterer, tror jeg, svenskene. Men samtidig har Sverige vært gjennom en tøff utvikling som har fått dem til å øke produktiviteten sin ganske kraftig. Hvis svenskene fortsetter å øke sin produktivitet i de kommende 10 årene, har de tatt oss igjen på tross av at vi i dag ligger foran. Så med andre ord: Oljeformuen teller ikke så mye som vi ofte tror i forhold til hva den samlede innsatsen i arbeids- og næringsliv faktisk betyr. Det er viktig å ha med seg.

Nå skal jeg berolige et par kommunepolitikere, som tror at jeg er mot å bruke mer oljepenger. Ta det med ro! Regjeringen legger opp til å bruke mer oljepenger hvert år i budsjettene. Hver eneste dag øker faktisk bruken av oljepenger med rundt 15 mill. kroner. Men det er viktig å minne oss om at da må vi bruke pengene på en riktig måte. Vi må kombinere det med effektivisering i offentlig sektor. Victor Norman var inne på en vesentlig del av dette, og vi må også bruke en vesentlig del av de økte oljeinntektene som vi tar inn i budsjettene til skatte- og avgiftslettelser. Regjeringen har satt fokus på ansvarlighet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken. Det skal være et kjennetegn for en Høyre-finansminister. Handlingsregelen er forutsigbar: Når fondet øker, så øker med andre ord også avkastningen. Det gjør at norsk økonomi ikke vipper frem og tilbake. Og det er viktig i forhold til det balansepunktet vi har mellom pengepolitikken som Norges Bank fører og finanspolitikken som Storting og Regjering er ansvarlig for. Hvis ikke det balansepunktet holdes, kan det gå galt med norsk økonomi. Derfor er handlingsregelen en del av dette viktige samspillet. Denne handlingsregelen, som jeg har omtalt, er da også vedtatt av Stortinget. Den er vedtatt med bredt flertall og har vel i dag enstemmig oppslutning i hele det norske økonomiske fagmiljøet.

Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet har et annet syn på det. Hagen er utallige ganger oppfordret av Norges største næringslivsavis til å finne en økonom av betydning som gir tilslutning til hans teorier. Hagen leter fortsatt…

Med forutsigbarhet så legger jeg altså vekt på at vi ikke kan la våre bidrag til velferdssamfunnet svinge med oljeprisen eller dollarkursen. Det må være en jevnhet i tilføring av kapital til velferden. Jeg vet mange som ville juble det året vi sa at nå deler vi ut 10 milliarder ekstra fordi oljeprisen ble så fryktelig høy, og krigen i Midtøsten gjorde den enda høyere osv., men jeg vet veldig få som ville juble hvis vi neste år sa at nå har det dessverre gått motsatt - nå må vi ta milliardene tilbake igjen. Det nytter ikke å drive kommunepolitikk, planlegging av eldreomsorg, skole, veier, samferdsel etter denne metoden. Det håper jeg de fleste er med meg på. Derfor er forutsigbarhet en viktig del av politikken.

Forutsigbarhet i rammebetingelsene er noe vi møter som krav rundt omkring fra alle som snakker til politikere. Men da kan ikke Stortinget vedta nye utgifter hver uke uten dekning. Det gjør faktisk noe med budsjettet og i verste fall også med renten om Stortinget stadig påfører Regjeringen nye utgifter uten å anvise dekning. Dette Ole Brumm- prinsippet - ja takk, begge deler - holder ikke i budsjettpolitikken. Willoch sa det jo egentlig bedre i går, som vanlig: Et budsjett gjelder for ett år - ikke bare for den dagen det vedtas.

Det sier noe om et Arbeiderparti ute av kurs når jeg må sitere Thorbjørn Jagland og si at det var fornuftig det han skrev i sitt nettbrev, hvor han kritiserer Jens Stoltenberg. Der skriver Jagland: "Det letteste av alt er å få flertall for utgiftsøkninger, men en sak er altså ikke avsluttet før den er satt inn i helheten." Godt sagt, Thorbjørn, men det sier mye om et Arbeiderparti i fritt svev når sosialøkonomen Jens må få den type formaninger. Jeg har også lyst til å sitere VG som i går sa om Stortinget under tittelen "Ubesluttsomme politikere":

"Dersom stortingsflertallet må fjerne egenandelen på kunstig befruktning, må vi også forlange at de forteller oss hva de ønsker å velge bort, og vi må forlange at de ser oss i øynene mens de sier det." Jeg tror vi kommer til å møte mange flakkende blikk i tiden fremover.

Jeg synes det er viktig å tydeliggjøre at Petroleumsfondet ikke er Finansministerens eller Statens penger - det er faktisk dine penger. Dette er pensjonspengene for fremtidens generasjoner. Det er dette som skal være en del av tryggheten også bak Folketrygden og den reformerte Folketrygden. Hvordan vi sikrer oss i dag har faktisk betydning også for fremtidens generasjoner. Det var Unge Høyre som først var med å kjempe frem, etterhvert med bred tilslutning av moderpartiet, debatten om generasjonsregnskapet. Vi satte det begrepet på dagsorden på 90-tallet for å ansvarliggjøre politikken og for å vise at det er sammenheng mellom det generasjonene i dag gjør, og det som blir igjen til neste generasjon. UH og Høyre har vunnet frem - vi er nå i den gode situasjon at generasjonsregnskapet er i balanse. Kjære landsmøte, det må ikke ødelegges!

Det å sette i gang en inflasjonsspiral er lett. Det å stanse den er tungt – det tar tid og er uhyre smertefullt. Vi vet med sikkerhet at de som kommer til å betale regningen for økte renteutgifter - det er generasjonen av unge mennesker, ja, et ganske vidt begrep av ungdom tror jeg, med høye boliglån og fersk studiegjeld. Jeg vil ikke være med på å sende regningen til den generasjonen. Det er dypt usolidarisk og det er ikke Høyre-politikk.