I Aftenpostens leder 21. august - ”Uheldig merkostnad” - stiller avisen spørsmålstegn ved om Regjeringen har uttømt alle muligheter for å videreføre den differensierte arbeidsgiveravgiften. Hvorfor Aftenposten velger å spinne videre på helt grunnløse politiske utspill vet jeg ikke. Det kan skyldes at Aftenposten redaksjonelt har viet denne viktige saken uforståelig beskjeden plass.

La det ikke herske tvil om dette: Differensiert arbeidsgiveravgift har vært et svært treffsikkert og ubyråkratisk distriktspolitisk virkemiddel som Regjeringen skulle gitt mye for å få beholde. Etter at ESA gjorde det klart at vi ikke kunne opprettholde ordningen som i dag, har Regjeringen gitt arbeidet med kompensasjonstiltak høyeste prioritet. De som mener de ville fått ESA med på en videreføring av dagens ordning bes om å stå fram – gjerne i Aftenposten - og dokumentere dette. Denne regjeringen har i alle fall valgt å avstå fra det til og med SVs Karin Andersen kaller ”strutsepolitikk og protester” (Østlendingen 20. august). Også SV har skjønt at slaget for å beholde ordningen er tapt. Nå må alle krefter settes inn på å gi best mulige kompensasjonsordninger og sikre en overgangsordning. Disse temaene drøftet kommunalminister Erna Solberg og jeg med ESA-president Einar Bull senest onsdag 20. august.

Aftenposten gjentar skremselspåstanden om at distrikts-Norge vil bli påført merkostnader i milliardklassen fra årsskiftet. Dette er forrykende feil. Regjeringen vil krone for krone tilbakeføre de økte inntektene fra arbeidsgiveravgiften til distriktene som i dag nyter godt av ordningen. Men det er riktig at vi ikke kan tilbakeføre eksakt de samme beløp til eksakt de samme bedriftene. Det er jo nettopp dette ESA forbyr!

Jeg er svært glad for at Regjeringen klarte å videreføre fritak for arbeidsgiveravgift for tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Dette har vi gjort ved å benytte oss av en ”sikkerhetsventil” i EØS-avtalen. Både statsministeren, utenriksministeren og undertegnede hadde en rekke kontakter mot våre kolleger i de to Efta-landene Island og Liechtenstein for å få deres støtte.

Aftenpostens leder har vanskelig for å forstå at Island og Liechtensteins er imot en geografisk utvidelse av tiltakssonen. Aftenposten kunne i så fall gjort det samme som avisen Nationen, nemlig spurt islendingene. Svaret var et krystallklart nei på denne muligheten: ”Norge får være glad for at man har kommet så langt. Dette var ikke lett for oss”, var det islandske UDs kommentar. Jeg tør minne om at arktisk klima, spredt bosted, svært høy fraflytting og lav lønnsomhet i næringslivet er faktorer som ligger til grunn for å bruke denne muligheten. Hadde vi tøyd strikken for langt - slik enkelte nå tar til orde for - ville vi kunne oppleve at vi fikk nei til ethvert unntak, også for Nord-Troms og Finnmark. Dette er en risiko vi ikke ville utsette denne landsdelen for.

Aftenpostens sår tvil om Regjeringen har gjort en god nok jobb. Den om det. På vår dagsorden står ikke omkamper om tapte saker. Vår viktigste prioritet er å få gjennomslag for den overgangsordningen over tre år som er notifisert til ESA. Videre må finne nye tiltak til erstatning for dagens ordning som i så liten grad som mulig medfører mer papirarbeid, byråkrati og kostnader for bedriftene. Dette er både krevende og utfordrende, og vil ikke minst være avhengig av gode innspill fra de bedriftene som blir berørt. Et ”opprør” mot ESA – slik enkelte har lansert - vil kunne påføre bedriftene i distrikts-Norge store tilbakebetalingskrav. Det er lett å forstå at en slik ”handlekraft” vekker jubel i enkelte miljøer, men nedturen ville blitt stor når konsekvensene kom for en dag.