Regjeringen presenter i disse dager en skisse til handlingsplan for bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda 21. Handlingsplanen skal inngå som et eget kapittel i Nasjonalbudsjettet for 2004, og det er antagelig første gang en sentral del av nasjonalbudsjettet blir sendt på høring i forkant.

Nasjonal Agenda 21 er en direkte oppfølging av toppmøtet om miljø og utvikling i Rio i 1992. Her samlet verdens ledere seg om en global handlingsplan for det 21.århundre, Agenda 21. Arbeidet som fulgte Brundtlandkommisjonen med Rio- og Johannesburg-møtene har satt menneskelig velferd som målestokk for bærekraftig utvikling, og pekt på at sentrale utfordringer knytter seg til miljø og fattigdom.

Det har utviklet seg en forståelse av at bærekraftig utvikling baserer seg på 3 pilarer: Den økonomiske, den sosiale og miljøet. Miljødimensjonen står i en spesiell stilling. Overskrider vi naturens tålegrenser, får det irreversible konsekvenser. Det er ikke samme grad av irreversibilitet knyttet til økonomisk og sosial utvikling. Men Norge, som et av verdens rikeste land, må bidra til å løse fattigdomsproblemene internasjonalt, og skape økologisk rom for utvikling og heving av levestandard i de fattige landene.

Med disse utfordringene som bakteppe har vi derfor identifisert handlingsprinsipper for Nasjonal Agenda 21, blant annet:

Forvalteransvaret

Brundtlandkommisjonens definisjon på bærekraft reflekterer forvalteransvaret: ”En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov, uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov”. Denne definisjonen tar utgangspunkt i menneskelige behov og understreker betydningen av å tenke globalt og i et generasjonsperspektiv. Den økonomiske utviklingen må være tilpasset en langsiktig forvaltning av miljø- og naturressursene. Internasjonalt er det vokst fram en anerkjennelse av at dette betyr en ”frakobling” mellom økonomisk vekst og miljøbelasting. Regjeringen vil arbeide for at økonomisk vekst skal skje med stadig lavere økologisk belastning.

Føre-var

”Føre – var” - prinsippet betyr at vi må la ”tvilen komme miljøet til gode”. Tap av arter, utslipp av miljøgifter, radioaktive stoffer og klimaendringer får, og kan få, uopprettelige konsekvenser. I industriland som Norge er det på miljøområdet særlig irreversibilitet som utgjør utfordringen, og nettopp disse temaene er identifisert som særlig satsingsområder for handlingsplanen.

Økosystemtilnærming

Økosystemer som skog, kystområder, ferskvannssystemer bidrar med viktige funksjoner som ikke er synliggjort i markedsøkonomien, men som er vitale for folks velferd. Gjennom konvensjonen om biologisk mangfold er vi forpliktet til å ivareta hensynet til økosystemene, og sikre at samfunnsaktivitetene skjer innefor naturens tålegrenser.

Forurenser betaler

Prinsipper har viktige implikasjoner. Ved å sette en prislapp på miljø og forurensing ser vi miljø og økonomi i sammenheng. Prislappen betyr ikke bare at forurenser vil forurense mindre for å holde kostnadene nede, men er også et incentiv til å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlig teknologi. Regjeringen vil videreføre grønne skatter og avgifter, og kontinuerlig vurdere innføring av nye, spesielt i forhold til helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Felles, men differensiert ansvar

Verdens land har ulike roller i sin felles innsats for å motvirke de globale miljøproblemene. De rike landene har for eksempel er hovedansvar for klimaproblemene, og samtidig de største økonomiske ressursene til å løse dem. Samtidig kan ingen land, selv ikke de fattige, la være å ta miljøhensyn. Regjeringen vil at Norge skal være et miljøpolitisk foregangsland, både i forhold til virkemiddeler og miljøteknologisk utvikling.

Analyse og handling

Skissen til handlingsplan er todelt. Den har en bred gjennomgang av handlingsprinsipper, virkemidler og Regjeringens politikk. I en grundig analysedel beskriver planen internasjonale og nasjonale utfordringer. Det viktigste ved planen er likevel ikke de enkelte tiltak, men at planen bidrar til at de ulike kreftene trekker i samme retning, og til at en får etablert mekanismer og arenaer som sikrer en konkret oppfølging og økt koordinering av innsatsen.

Dette forutsetter en god dialog på tvers av sektorer og mellom ulike aktører. I skissen til handlingsplan foreslår vi derfor en rekke nye tiltak for styrke dette arbeidet framover:

• En handlingsplan forutsetter konkrete mål, indikatorer, og ikke minst revisjon og justering av målene. Regjeringen vil sette ned et eget utvalg som skal foreslå et indikatorsett for bærekraft, og utarbeide årlige rapporter om utviklingen. Dermed vil vi løpende evaluere hvor vi står i forhold til viktige nasjonale målsetninger og internasjonale forpliktelser.
• Regjeringen vil sikre en politisk forankring av arbeidet med bærekraft, og vurderer muligheten for å videreføre statssekretærutvalget ledet av Finansdepartementet som er ansvarlig for å lede arbeidet med handlingsplanen.
• Gjennom våren har statssekretærutvalget i samarbeid med sentrale aktører gjennomført tre større konferanser i Kristiansand, Trondheim og Oslo. Regjeringen ønsker å videreutvikle slike møteplasser. Det legges opp til dialog med lokalforvaltning, næringsliv og organisasjoner for å finne fram til egnede fora for kontakt.

Men disse prosessene bør ikke bare være arenaer for hva Regjeringen skal eller ikke skal gjøre. Våre politiske tiltak er viktige, men ikke tilstrekkelige. Arbeidet for en bærekraftig utvikling handler om hva ulike aktører og grupper kan bidra med. Det gjelder næringslivet, det gjelder forskere, og det gjelder de valg folk flest foretar i hverdagen. Derfor er vårt felles ansvar også å få til et bredt, folkelig engasjement om disse spørsmålene. At vi nå legger ut denne skissen til handlingsplan på høring på departementets hjemmeside tror vi er et skritt i riktig retning. Du finner den på: http://odin.dep.no/fin