Etter at Samarbeidsregjeringen har fått vedtatt to statsbudsjetter, kan vi konstatere at den politiske kursen er snudd: Verdiskaping er nå politikk i praksis, ikke bare ord i festtaler. Ved å redusere skatter og avgifter, satse på forskning og utdanning og bremse veksten i offentlig sektor, gjør Regjeringen det mulig å frigjøre skaperkraften.

I dag er det tid for både politiske diskusjoner så vel som festtaler under NHOs årsmøte. Her har jeg tidligere år møtt engasjerte mennesker i næringslivet som har vært frustrerte over at verdiskaping ikke har stått høyt nok på den politiske dagsorden. Jeg tror grunnen til at dette har skjedd, er at skiftende regjeringer har lagt vekt på hvordan midler skal deles, uten å tenke på at de også må skapes. Jens Stoltenbergs ”skape og dele” var aldri noe annet en et slagord.

I fjor skjedde det et skifte. Det ble tydelig for flere at vi kan ikke bevilge oss rikdom. Vår rikdom ligger ikke først og fremst på bunnen av Nordsjøen eller i oljefond, men i den enkeltes hode og hender. Arbeidskraften er vår fremste ressurs. Hvis vi ikke utnytter den riktig, eller kommer i utakt med landene rundt oss, kan vi fort ødelegge for vår egen velferd. Min hovedprioritet da jeg la frem Regjeringens forslag til Statsbudsjettet for 2003 var at det offentlige nå må bidra med et stramt budsjett som sikrer og skaper arbeidsplasser. Konkurranseutsatt næringsliv er nødvendig når vi skal dyrke frem de gode ideene og ha et grunnlag for fremtidig velferd. Konkurranseevnen vår må ikke bli ødelagt ved at vi oppfører oss som nyrike på byen med mange plastkort. Dagen derpå kommer veldig fort – og den kan være vanskelig å reparere.

Samarbeidsregjeringen har til nå redusert skatter og avgifter med over 19 milliarder kroner. Mye av det har gått til å lette bedriftsbeskatningen. Vi har fjernet investeringsavgiften, dobbeltbeskatning av aksjeutbytte og flypassasjeravgiften. I tillegg er opsjonsbeskatningen forbedret og det er innført et eget skattefradrag for forskning, som fra i år gjelder alle bedrifter. Nå er turen kommet til å forbedre skattesystemet, slik at skatten ikke bare blir lavere men også bedre. Blant annet sender jeg nå ut på høring forslag til hvordan moms-systemet kan gjøres nøytralt, slik at private bedrifter kan konkurrere på linje med kommunale etater i offentlig tjenesteproduksjon. Dessuten kommer Skauge-utvalget, som ble presentert på NHO-konferansen for ett år siden, om noen dager med sin rapport. På bakgrunn av den legger Regjeringen opp til en reform av skattesystemet.

Statsbudsjettet for 2003 er stramt. Utgiftsveksten er lavere enn på mange år, og skatter og avgifter har blitt prioritert innenfor en ansvarlig helhet. Målet med budsjettet var å bedre vilkårene for konkurranseutsatt næringsliv, ved å dempe presset mot rente og kronekurs. Før jul satte Norges Bank renten noe ned. Statsbudsjettet, sammen med mange andre faktorer, bidro. Hadde ikke Regjeringen fått gjennom et stramt budsjett, tror jeg ikke det hadde skjedd.

Det er selvsagt ikke likegyldig hvordan pengene brukes innenfor de rammer som trekkes opp for de årlige budsjettene. Blant annet er det bedre, for presset i økonomien og for konkurranseevnene, å redusere skatter og avgifter enn å bruke pengene på å ansette stadig flere i offentlig sektor. Vi må dessuten bruke pengene slik at vi investerer i fremtiden. Derfor har Regjeringen økt bevilgningene til forskning og satser på å bedre kvaliteten i utdanningen. Norge ligger i dag etter mange andre land på dette området. Vi er et rikt land, med høy kompetanse og dyr arbeidskraft. Vår fremtid ligger ikke i tradisjonell industri og arbeidsintensive næringer. For at vi skal henge med i den globale kunnskapsøkonomien, sier det seg selv at vi må satse på forskning og utdannelse. Gjennom økte bevilgninger, et eget skattefradrag og en bedre organisering av forskningssektoren, bidrar forskningsminister Kristin Clemet fra Regjeringens side. Jeg håper at den økte offentlige innsatsen også følges av økte private midler til dette formålet.

Økt verdiskaping er et sentralt mål for Regjeringens økonomiske politikk. Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre har sammen gjort mye for å bedre vilkårene for konkurranseutsatte bedrifter. Skatter og avgifter er blitt redusert mer enn noen gang tidligere. Statsbudsjettet for i år er stramt, slik at det skapes rom for den private skaperkraft. Og vi gjør Norge bedre rustet til å delta i den globale kunnskapsøkonomi. Den politiske kursen er lagt om – verdiskaping er blitt politikk i praksis.