Da NHO i januar inviterte til årskonferanse, hadde de som motto ”Frigjør skaperkraften!”. Det synes jeg er et godt slagord. Men for Samarbeidsregjeringen er det mer enn bare et munnhell, det kan vel så gjerne brukes som overskrift på vår politikk. Ved å redusere skatter og avgifter, satse på forskning og utdanning og bremse veksten i offentlig sektor, gjør Regjeringen det mulig å frigjøre skaperkraften.

I det siste har jeg møtt mange som jobber i konkurranseutsatt næringsliv. Mange sliter, som kjent, og mange har ønsker om konkrete tiltak for dem. Men ropene etter andre regjeringsalternativer er få. Det tror jeg henger sammen med at mange i næringslivet ser at denne regjeringen prioriterer å bedre rammevilkårene for bedriftene.

Min hovedprioritet da jeg la frem Regjeringens forslag til statsbudsjett var at det offentlige nå må bidra med et stramt budsjett som sikrer og skaper arbeidsplasser. Konkurranseutsatt næringsliv er nødvendig hvis vi skal dyrke frem de gode ideene og ha et grunnlag for fremtidig velferd. Konkurranseevnen vår må ikke bli ødelagt ved at vi oppfører oss som nyrike på byen med mange plastkort. Dagen derpå kommer veldig fort – og den kan være vanskelig å reparere.

Samarbeidsregjeringen har til nå redusert skatter og avgifter med over 19 milliarder kroner. Mye av det har gått til å lette bedriftsbeskatningen. Tre typer skatter og avgifter er forsvunnet – investeringsavgiften, dobbeltbeskatning av aksjeutbytte og flypassasjeravgiften. I tillegg er det innført et eget skattefradrag for forskning, som fra i år gjelder alle bedrifter. Nå er turen kommet til å forbedre skattesystemet, slik at skatten ikke bare blir lavere, men også bedre. Blant annet sender jeg nå ut på høring forslag til hvordan moms-systemet kan gjøres nøytralt, slik at private bedrifter kan konkurrere på linje med kommunale etater i offentlig tjenesteproduksjon. Og på bakgrunn av Skauge-utvalgets rapport, går vi i gang med en ny skattereform.

Det er selvsagt ikke likegyldig hvordan pengene brukes innenfor de rammer som trekkes opp for de årlige budsjettene. Blant annet er det bedre, for presset i økonomien og for konkurranseevnen, å redusere skatter og avgifter enn å bruke pengene på å ansette stadig flere i offentlig sektor. Vi må dessuten bruke pengene slik at vi investerer i fremtiden. Derfor har Regjeringen økt bevilgningene til forskning og satser på å bedre kvaliteten i utdanningen. Norge ligger i dag etter mange andre land på dette området. Vi er et rikt land, med høy kompetanse og derfor også dyr arbeidskraft. Vår fremtid ligger ikke i tradisjonell industri og arbeidsintensive næringer. For at vi skal henge med i den globale kunnskapsøkonomien, sier det seg selv at vi må satse på forskning og utdannelse. Gjennom økte bevilgninger, et eget skattefradrag og en bedre organisering av forskningssektoren, bidrar forskningsminister Kristin Clemet fra Regjeringens side. Jeg håper at den økte offentlige innsatsen også følges av økte private midler til dette formålet.

Økt verdiskaping er et sentralt mål for Regjeringens økonomiske politikk. Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre har sammen gjort mye for å bedre vilkårene for konkurranseutsatte bedrifter. Skatter og avgifter er blitt redusert mer enn noen gang tidligere. Statsbudsjettet for i år er stramt, slik at det skapes rom for næringslivet. Og vi gjør Norge bedre rustet til å delta i den globale kunnskapsøkonomi. Slik frigjøres skaperkraften.