Ordfører Rømma fra Åfjord (sp) hevder at Regjeringen har lagt seg flat for EUs byråkrater i arbeidet for å videreføre den differensierte arbeidsgiveravgiften. Dette er både urimelig og galt.

Jeg kan forsikre at denne Regjeringen gjennom de siste månedene har hatt en hard dragkamp med ESA for å opprettholde den differensierte arbeidsgiveravgiften i distriktene. At vi ikke har fått gjennomslag for dette er sterkt beklagelig. For Rømma har helt rett når han påpeker at dagens ordning er et målrettet og ubyråkratisk virkemiddel i distriktspolitikken.

Rømma påstår at Regjeringen er ”for redde” til å ta saken inn for EFTA-domstolen. Jeg kan forsikre om at hvis vi trodde at dette ville ført fram, så hadde vi ikke nølt med det. Men Regjeringen vurderer mulighetene for å vinne fram i en rettssak om å opprettholde dagens differensierte arbeidsgiveravgift, som minimale. Domstolen avgjorde i 1999 at det norske systemet innebar statsstøtte og dermed måtte tilpasses EØS-avtalens regler. Det kan derfor ikke lenger argumenteres med at ordningen faller utenfor EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. Når det gjelder hvilke former for statsstøtte som ut fra generelle, anerkjente formål skal tillates, er henholdsvis ESA og Kommisjonen gitt vide fullmakter for skjønnsutøvelsen, blant annet gjennom vedtakelse av generelle retningslinjer fro tillatt støtte. Det er lite trolig at domstolen vil gripe inn i den skjønnsutøvelse som er nedfelt i retningslinjene, så lenge skjønnsutøvelsen blir utøvet på en likeartet måte innen EØS-området.

Vi har derfor vurdert faren for å påføre norske bedrifter store erstatningsbeløp ved et nederlag i domstolen som for stor. ESAs godkjennelse av støtte til foretak i form av redusert arbeidsgiveravgift gjelder til utløpet av 2003. Fra 1. januar 2004 vil en slik reduksjon derfor utgjøre ulovlig statsstøtte. Dersom Norge bringer saken inn for EFTA-domstolen og taper, vil ESA kunne kreve tilbakebetaling av ulovlig utbetalt støtte til foretakene fra 1. januar 2004 og frem til domsavsigelsen. Det er denne risikoen vi ikke vil utsette norske bedrifter for.

Nå er vår viktigste oppgave å få aksept for gode overgangsordninger, blant annet i sone 4, som også omfatter Åfjord kommune. Samtidig har Regjeringen lagt fram en samlet løsning der vi tilbakefører avgiftsøkningen til distriktene, og viderefører så langt som mulig distriktsprofilen i dagens ordning. Dette vil vi gjøre gjennom å

• Videreføre fullt fritak i tiltakssonen Finnmark og Nord-Troms. Siden en rekke varer og tjenester innenfor fisk og landbruk ikke omfattes av EØS-avtalen, har vi også valgt å holde disse næringene utenfor endringene.
• Innføre en kompensasjonsordning for offentlig sektor gjennom økte rammeoverføringer. Denne vil bli omtalt i kommuneproposisjonen i mai.
• Innføre et ”fribeløp” for de bedriftene som får økt arbeidsgiveravgift. Statsstøtteregelverket godtar et fribeløp på omtrent 250 000 kroner per foretak per år, og våre beregninger viser at rundt 120 000 normalårsverk i distriktene vil bli fullt ut kompensert gjennom denne ordningen.
• Innføre en transportstøtte for kommuner i kystfylkene sør for tiltakssonen og til og med Sogn og Fjordane.

Videre foreslår vi å gi fritak for el-avgift for alle næringer. Dette vil særlig komme service- og kompetansebedrifter til gode, og gi en ekstra stimulans til for eksempel reiselivsnæringen. Slike bedrifter vil også nyte godt av fribeløpet, ikke minst i sone 2, der dette fullt ut kompenserer bedrifter med inntil 20 ansatte.

Jeg kan gi Rømma delvis rett når han sier at Regjeringens forslag vil være noe mer byråkratisk enn dagens, men jeg kan forsikre at vi fortløpende vil søker å finne praktiske løsninger til beste for næringslivet i distriktene. Rømmas påstand om at forslaget vil føre til mer sentralisering faller derimot på sin egen urimelighet.