Administrerende direktør Martin Eliassen ber i Nordlys 23. oktober om en ubyråkratisk kompensasjonsordning for å sikre vekst og utvikling i distrikts-Norge. Dette har Regjeringen arbeidet fram, og ordningen er grundig presentert i forslag til statsbudsjett for 2004.

Etter at det ble klart at ESA ikke lenger aksepterer den norske differensierte arbeidsgiveravgiften har Regjeringen foreslått så gode kompensasjonsordninger som mulig innenfor de begrensninger ESAs regelverk setter. Som finansminister Per-Kristian Foss har pekt på i et tidligere innlegg i Nordlys vil Regjeringen videreføre nullsatsen for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen Nord-Troms og Finnmark og opprettholde dagens ordning i fiskeri- og landbrukssektoren. Regjeringen legger videre opp til at arbeidsgiveravgiften fortsatt skal differensieres mellom sonene innenfor ”fribeløpet” i statsstøtteregelverket. Det vil skjerme småbedriftene fullt ut og dempe kostnadsøkningen for større bedrifter. Regjeringen har også foreslått en overgangsperiode over tre år for sonene 3 og 4.

Regjeringen vil at de økte avgiftsinntektene tilbakeføres gjennom en ny ordning for direkte transportstøtte, en omlegging av el-avgiften, og ved at det settes av midler til næringsrettede utviklingstiltak. De næringsrettede utviklingstiltakene vil bli disponert i samarbeid med næringslivet og de berørte regionene. Regjeringen er åpen for at midlene kan brukes til en rekke ulike sektorer og typer prosjekter, for eksempel innen samferdsel, digital infrastruktur, FoU og tiltak for nyskaping og kompetanseheving. Regjeringen har hele tiden stått fast ved at distriktene som i dag nyter godt av den differensierte arbeidsgiveravgiften skal få kompensert bortfaller fullt ut. Det løftet innfrir vi med dette opplegget.

Eliassen trekker fram igjen alternativet med å speilvende dagens ording ved å innføre en ny ”flat” arbeidsgiveravgiftssats for hele landet. Gjennom et slikt speilvendingsprinsipp kan det i tillegg være en pressområdeavgift for bedrifter i sentrale strøk for å dekke opp inntektstapet. Dette er grundig vurdert av Regjeringen på et tidligere stadium i prosessen, men lagt til side fordi det vil bety en svært høy avgift for sentrale strøk. Dersom en eventuell ny sats på 8 prosent skulle være den generelle avgiftssatsen, må dette avgiftsnivået gjelde for en høy andel ansatte i landet. Hvis vi for eksempel legger til grunn at 60 prosent av avgiftsgrunnlaget får en sats på 8 prosent, vil avgiftsnivået i de resterende områdene måtte bli langt høyere enn i dag, nemlig om lag 19,8 prosent, dersom inntekten skal være uendret.

Når Eliassen etterlyser engasjement i denne saken, kan det ikke være Regjeringens innsats han kritiserer. Regjeringen har hele tiden holdt en åpen linje. Vi har hatt bred kontakt med næringslivet og politiske representanter fra de berørte områdene. Forslagene til alternative tiltak har blant annet fått støtte fra NHO. Faglige spørsmål knyttet til omleggingen er vurdert av det offentlig nedsatte effektutvalget og i forskningsrapporter fra blant annet Møreforsking. Stortinget er orientert gjennom møter i EØS-utvalget, gjennom svar på en rekke enkelthenvendelser fra Stortinget og gjennom redegjørelser i Revidert nasjonalbudsjett og nå i Nasjonalbudsjettet.

Derfor burde det heller ikke være slik som Eliasen hevder at næringslivet ikke vet hva de skal forholde seg til. Ordningene for 2004 er grundig presentert både i budsjettdokumentene og på Finansdepartementets hjemmeside.