Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet, lover i Nationen 6. november at hun vil kjempe for den differensierte arbeidsgiveravgiften framover. Det grunn til å ønske velkommen etter! Regjeringen har arbeidet intens med problematikken i månedsvis, og har for lengst presentert et opplegg der distriktene som i dag nyter godt av avgiftslettelsen får tilbakeført den økte avgiften i sin helhet.

Knapt to måneder før dagens ordning blir avviklet etter pålegg fra ESA ønsker Senterpartiet en ny runde om saken. Det viser med all tydelighet at partiet ikke har fulgt med i timen. Da Landsdelsutvalget for Nord-Norge var på besøk i Brussel 9. oktober, fikk de klar beskjed fra ESA om at noen utsettelse ikke kom på tale. Differensiert arbeidsgiveravgift slik vi kjenner den i dag, er dessverre ulovlig fra 1. januar 2004. Dersom Senterpartiet skulle få et stortingsflertall med seg for å utsette ordningen, innebærer det et betydelig erstatningsansvar for hver enkelt bedrift. Det ville være å spille hasard med distriktsarbeidsplasser.

Hovedelementene i Regjeringens forslaget er en videreføring av nullsatsen for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen Nord-Troms og Finnmark, samt at dagens ordning i fiskeri- og landbrukssektoren opprettholdes. Regjeringen legger videre opp til at arbeidsgiveravgiften fortsatt skal differensieres mellom sonene innenfor ”fribeløpet” i statsstøtteregelverket. Det vil skjerme småbedriftene fullt ut og dempe kostnadsøkningen for større bedrifter. For å unngå at større bedrifter i sonene 3 og 4 skal oppleve en brå og sterk kostnadsøkning, har Regjeringen overfor ESA i tillegg foreslått en overgangsperiode. Samlet sett utgjør verdien av disse ordningene om lag 85 prosent av verdien av dagens ordning for privat sektor. Samtidig skal offentlig sektor skal kompenseres fullt ut.

Regjeringen vil at de økte avgiftsinntektene tilbakeføres gjennom en omlegging av el-avgiften, en ny ordning for direkte transportstøtte og at det settes av midler til næringsrettede utviklingstiltak. De næringsrettede utviklingstiltakene vil bli disponert i samarbeid med næringslivet og de berørte regionene. Regjeringen er åpen for at midlene kan brukes til en rekke ulike sektorer og typer prosjekter. Dette kan for eksempel være innen samferdsel, digital infrastruktur, FoU og tiltak for nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skole og næringsliv, næringsrettede program i regi av virkemiddelapparatet, eller andre tiltak som kan gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og lønnsomt.

Alternativene som Arnstad foreslår er stort sett utredet og forlengst forkastet. Forslaget om å skille ut bransjer og næringer som ikke konkurrer med utlandet, er for eksempel for lengst avvist av ESA. Regjeringen er enig med Senterpartiet i at den aller beste løsningen ville vært å få videreføre dagens ordning. Men når vi vet det ikke går, er det på tide å forholde seg konstruktivt til Regjeringens forslag. Unødig usikkerhet og nytteløse omkamper er ingen, og aller minst distriktene som blir berørt, tjent med.