I en leder 22. april gjør Dagens Næringsliv seg noen betraktninger om hvordan man skal rydde opp i ”småting” på finansminsterens område. I dette tilfelle ”matpakker” på Svinesundbrua og taxfree-import av varer fra utlandet. Men det er ikke alltid de lettvinte løsninger er det beste. Verken for den enkelte eller for næringslivet.

Den ene saken omhandler en enkelt bedrift som ønsker å selge mat til de som arbeider med den nye Svinesundbrua på norsk side. For Finansdepartementet og tollmyndighetene er dette en grei sak. Brua er som kjent ingen tollfri sone. Toll og avgifter betales på vanlig måte, og dette rapporteres etterskuddsvis en gang i måneden. Når norsk moms betales, så faller tilsvarende svensk moms bort. For næringstilsynsmyndighetene er det ikke så enkelt, fordi dette omfattes av veterinærbestemmelsenes krav om varslingsplikt. Men tollmyndighetene og det lokale næringsmiddeltilsynet har nå tatt initiativet til en rask dialog med cateringfirmaet for å finne en praktisk løsning innfor de rammer som lovverket tillater. Slik vi har forstått det har selskapet ennå ikke noen kontrakt om leveranser. Skulle det bli aktuelt vil dette kunne gjøres innenfor rammer som bør være håndterbare for bedriften.

Den andre saken som DNs leder reiser er heving av verdigrensen på egen import av varer fra utlandet. Dette er imidlertid ingen bagatell, selv om mange aktører gjerne vil fremstille den som det. Å heve grensen til et par tusen kroner slik DN tar til orde for, betyr i praksis at vi åpner opp for en helt ny og storstilt tax-free import.

Ved første øyekast kan dette virke forlokkende. Hvorfor skulle vi egentlig kjøpe jeans på Otta, når vi kan importere den uten moms fra England? Eller hvorfor gå til fotobutikken på Nordre i Trondheim for å kjøpe kamera, når det lett kan importeres momsfritt via utenlandske nettsteder? Og hva med PC-spill? Er det i det hele tatt nødvendig med norske forhandlere? Her er det bare å bestille og laste ned. Moms - og avgiftsfritt. Men det som DN omtaler som ”litt omsorg for forbrukerne”, kan for norsk næringsliv fort bli en kostbar affære, og en betydelig konkurranseulempe. Videre kan en se for seg en betydelig utflagging av postordrefirmaer over grensen som vil nyttiggjøre seg et fullstendig frislipp hva taxfree-salg angår. Til sammenligning er for eksempel varer kjøpt på handletur i Sverige belagt med svensk moms.

At merverdiavgiften utgjør nær ^1 av statens inntekter er selvsagt også med i regnestykket. Det DN mener er raushet for forbrukerne, er med andre ord en avgiftslette som fort betyr et ikke ubetydelig inntektstap for staten.

Det er også grunn til å minne om at begge disse problemstillinger har sin bakgrunn i at Norge er et tredjeland i forhold til EU. Postordresalg og pakkeforsendelser til tredjeland er for eksempel omfattet av et svært komplisert regelverk i EU. Mens det for gaver og private småforsendelser skal gis moms- og tollfritak dersom de har en samlet verdi under 45 Euro, kan det ikke gis fritak for moms og toll for postordreforsendelser over 22 Euro. I Sverige er det toll og avgifter fra første krone. Dette betyr at en svenske som kjøper varer på postordre fra Norge, må betale svensk merverdiavgift på 25 prosent. Dagens norske grense er med andre ord allerede mer liberal enn i vårt naboland.

Regjeringen jobber hver eneste dag for enklere regelverk og mindre skjemavelde. Men det kan vi ikke gjøre med kjappe løsninger eller populistiske vedtak. Vår oppgave er å veie ulike hensyn opp mot hverandre. Regjeringen vil også fremover prioritere avgiftslettelser til beste for den enkelte så vel som næringslivet. Men en åpen tax-free handel som ensidig rammer norske bedrifter slik DN tar til orde for er ikke øverst på denne listen.