I Rana Blad 29. oktober var det et oppslag om den differensierte arbeidsgiveravgiften der SVs Inge Ryan kritiserer statsminister Kjell Magne Bondevik for ikke å diskutere saken med statsminister Persson. Saken er dessverre stilt helt på hodet

Det var jo EU-kommisjonens negative avgjørelse mot en liknende svensk ordning som foranlediget en ny gjennomgang av den norske ordningen. Å tro at Norge kunne komme noen vei med å appellere til svensk støtte i Brussel for en ordning svenskene ville til livs, er mer enn naivt.

Dette er historien: I mai 1999 slo EFTA-domstolen fast at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og måtte tilpasses EØS-avtalens regler. En noe endret norsk ordning ble senere samme år godkjent av ESA. I desember 2000 fattet imidlertid Kommisjonen en negativ avgjørelse mot en liknende svensk ordning. Kommisjonen la da til grunn en strengere tolkning av de gjeldende retningslinjene. Svenskene argumenterte for sin ordning bl.a. ved å vise til at Norge hadde en liknende ordning. Svenskene viste også til at det er konkurranse med norske virksomheter over grensen. I lys av avslaget overfor Sverige ba Kommisjonen ESA om å ta opp den norske saken på nytt. I de offisielle brevene fra ESA i saken er det vist til Kommisjonens avgjørelse i den svenske saken som grunnlag for å ta opp ordningen i Norge.

Den sterke sammenkoplingen av de to landenes saker gjør det selvsagt nytteløst å tro at svenskene kunne komme oss til unnsetning, noe som også ble bekreftet i samtaler med den svenske finansministeren. Å føre saken opp til statsministernivå hadde ingenting for seg.

Den norske og den svenske ordningen er begge behandlet i forhold til gjeldende retningslinjer for regionalstøtte i EØS. Kommisjonen har nå startet forberedelsene av nye retningslinjer for regional støtte. Disse skal etter planen foreligge tidlig i 2005 med sikte på at de skal være fullt implementert fra 2007. Vi har hatt et meget godt samarbeid med både Sverige og Finland i regi av Nordisk ministerråd om innspill til Kommisjonens gjennomgang av retningslinjene. De tre landene ønsker mer fleksible retningslinjer for regionalstøtte. Regjeringen vil følge opp dette arbeidet med sikte på at de nye retningslinjene for regionalstøtte skal gi på større frihet for EØS-landene til å velge virkemidler som bedømmes som effektive og målrettede i forhold til de regionale problemene i det enkelte land.

Regjeringen har nedlagt et betydelig arbeid for å beholde dagens ordning og gitt den høyeste prioritet. Det har vært avholdt mange møter mellom ESA og norske myndigheter. ESA har vært i tett dialog med Kommisjonen, hvor ESA har videreformidlet de norske synspunktene. Det har også vært direkte kontakt mellom Kommisjonen og norske myndigheter på embetsplan. Finansministeren og kommunalministeren har forsvart den norske ordningen i møter med ESA og Kommisjonen. Statsministeren har også hatt møte med Kommisjonen. Da det ble klart at ESA sa nei, har vi arbeidet fram de beste løsningene innenfor de rammene som EØS-avtalen setter.

Regjeringen er fortsatt av den oppfatning av den differensierte arbeidsgiveravgiften er det beste og mest treffsikre virkemidlet vi har i distriktspolitikken. Vi vil derfor fortsette vårt arbeid for at de reviderte retningslinjene for regionalstøtte i EU/EØS blir mer fleksible.