Finansminister Per-Kristian Foss
Innlegg i finansdebatten, Stortinget
26.november 2003
Med forbehold om endringer ved fremførelse

President,

Da jeg for halvannen måned siden presenterte Regjeringens budsjettforslag, inviterte jeg Stortinget til samarbeid om et budsjett for arbeidsplasser, for velferd og for fornyelse.

Jeg er i dag godt fornøyd med at Regjeringen har fått gjennomslag for hovedlinjene i sin politikk gjennom et budsjettforlik med Arbeiderpartiet. Jeg vil berømme forhandlingspartene her i Stortinget for å ha gjennomført budsjettforhandlingene på en god måte. Ved at opposisjonen la frem sine alternative budsjetter før forhandlingene, har de politiske skillelinjene blitt tydelige. Det har likevel ikke forhindret en konstruktiv prosess, med vilje og evne til å finne frem til løsninger.

Regjeringens økonomiske politikk gir resultater. På ett år har renten gått ned fra 7 prosent til 2,5 prosent. Kronekursen har svekket seg med mer enn 10 prosent. Budsjettet for neste år legger til rette for at rente og kronekurs kan ligge på et nivå som ikke ødelegger vår konkurranseevne.

Gjennom en slik helhetlig og ansvarlig politikk, bidrar vi til å sikre og skape arbeidsplasser.

Budsjettet satser på velferd. Jeg vil særlig trekke frem at Regjeringen har fått flertall for den største økningen i bevilgninger til psykiatrien noensinne. Få går i demonstrasjonstog, få stiller seg på barrikadene for psykiatrien. Men vi kan ikke la enkeltmenneskers skjebne gå upåaktet hen selv om den kollektive oppmerksomhet er liten.

Budsjettet for 2004 er et budsjett for fornyelse. Offentlig sektor gjennomgås slik at ressursene utnyttes bedre. Regjeringen får nå gjennom en reform av moms-systemet. Moms-reglene vil ikke lenger påvirke hvorvidt det lønner seg å kjøpe tjenester fra det private, utføre dem i samarbeid kommuner imellom eller å produsere dem selv.

Regjeringen får også flertall for en kraftig satsing på forskning. Vi gjennomfører reformer som vil bedre kvaliteten i undervisningen på alle nivåer.

President,

Norsk økonomi er nå preget av ny vekst og ny optimisme.

Vi hører ikke lenger varsler om utflagging. Det produseres mer og flere bedrifter har planer om nye investeringer.

Etter at budsjettet ble presentert, peker ny informasjon i retning av å bekrefte og til dels forsterke de positive tegnene.

Den sterke veksten i det private forbruket har fortsatt. Fra 2. til 3. kvartal i år tyder tallene på en produksjonsøkning i industrien på rundt 2 prosent. Økningen skjer særlig i bedrifter som konkurrer med utlandet. Økt eksport av tradisjonelle varer i oktober bekrefter bildet av at også konkurranseutsatt sektor nå opplever bedre tider.

I budsjettet la vi til grunn at arbeidsmarkedet ville bedre seg i løpet av vinteren. Det er nå tegn til at økningen arbeidsledigheten er i ferd med å stoppe opp. Sysselsettingen har tatt seg noe opp.

President,

En sak som har fått mye oppmerksomhet i distrikts-Norge, er selvsagt omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Denne ordningen er det mest treffsikre og minst byråkratiske distriktspolitisk virkemidlet vi har. Derfor har Regjeringen prioritert å kjempe for dagens ordning. Da det ble klart at denne ikke kunne videreføres i sin nåværende form, intensiverte Regjeringen arbeidet med å komme fram til gode alternative løsninger og en myk overgang.

Den 14. november ba jeg ESA om en utsettelse med å iverksette endringer til 1. juli 2004. Jeg har lagt vekt på at en søknad om utsettelse måtte avvente ESAs vedtak om overgangsordningen, slik at dette vedtaket kunne ”ligge i bunnen” som en sikkerhet. En ny søknad kunne ellers gripe forstyrrende inn i ESAs behandling av den foreliggende notifikasjonen.

I sitt svar 21. november sier ESA at de ikke kan gi en forhåndsuttalelse om det endelige vedtaket, men gir uttrykk for at sjansen til å oppnå godkjenning er minimal.

Dette er så langt ESA formelt sett kan gå i å avslå nå. Uten at det foreligger en godkjenning, mener jeg at det er uaktuelt å gjennomføre utsettelsen. Det vil være i strid med norsk lov og EØS-avtalen å gi slik støtte uten at den er forhåndsgodkjent av ESA. Det vil dessuten være uklokt å gi næringslivet i områdene falske forhåpninger. En negativ konklusjon vil føre til vedtak fra ESA om tilbakebetaling fra det enkelte foretak.

En samlet komite ber Regjeringen utforme et forslag til regelverk som så langt som mulig viderefører gradert avgift for bransjer eller vesentlige deler av bransjer som ikke er i konkurranse med andre virksomheter i EØS-land. I den offentlige debatten har et slikt alternativ vært fremhevet, og tanken har vært at flere virksomheter da kan slippe den høyere avgiften. Regjeringen er innstilt på å søke notifisert en slik ordning som skiller mellom bransjer, eller deler av bransjer. Regjeringen tar derfor sikte på å legge frem et konkret forslag til notifikasjon og en vurdering av virkningene av et slikt avgiftsvedtak innen den fristen som Stortinget har satt, 1. mars.

President,

Selv om norsk økonomi nå preges av ny optimisme, kan vi ikke slå oss til ro med det. Vi må fortsatt holde fast ved en budsjettpolitikk som ikke bidrar til å øke presset mot rente og krone. Samtidig er det viktig at partene i arbeidslivet holder fast ved moderate lønnsoppgjør. Stadig høyere lønnsvekst enn konkurrentene vil gjøre at det blir for dyrt å produsere i Norge. Det vil sende norske arbeidsplasser ut av landet. Regjeringen legger derfor vekt på det inntektspolitiske samarbeidet.

President,

Det er bekymringsfullt at flere partier i denne sal tar til orde for en politikk som vil forverre vilkårene for norsk næringsliv.

Sosialistisk Venstreparti ønsker både å øke skattene og bruke mer oljepenger. Ideologisk er jeg uenig i en slik politikk, fordi det vil redusere den enkeltes valgfrihet ved at mer av egen inntekt skal forvaltes over offentlige budsjetter. Dessuten sender det regningen for økte offentlige utgifter i dag til fremtidige generasjoner, ved at vi spiser av Pensjonsfondet, som Petroleumsfondet i praksis er.

En slik pengebruk er dessuten næringsfiendtlig, ved at den øker faren for at vi igjen får et særnorsk høyt rentenivå. Økte skatter vil gjøre det dyrere å skape arbeidsplasser i Norge. Når vi vet at økningen i ledigheten er kostnadsbestemt, er det merkelig at man kan få det for seg at økte kostnader for bedriftene skal bedre situasjonen.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet subsidiært vil stemme for tilnærmet uendret skattenivå for neste år. På den måten får ikke Arbeiderpartiet gjennom sitt opprinnelige forslag om å øke skattene for bedrifter og lønnsmottagere. I sitt alternative budsjett la partiet opp til å bryte sitt eget valgløfte fra 2001, endog utstedt som et ”verdipapir til velgerne”. Der het det at toppskatten skulle lønns- og prisjusteres. Ap la opp til en videreføring av beløpsgrensene fra 2003 til 2004. Gjennom budsjettforliket får Arbeiderpartiet nå anledning til å oppfylle sitt valgløfte.

Fremskrittspartiet, på sin side, vil bruke enda mer av fremtidens pensjoner enn noen andre. Partiet melder seg ut av den økonomiske virkeligheten hvis det tror at det ikke vil bidra til økte renter.

Jeg har forstått det slik at Fremskrittspartiets formann er svært fornøyd med at han slipper å ta ansvar. Nå kan han sitte i TV-debatt etter TV-debatt og ”bruke pengene flere ganger”, slik man kan gjøre i opposisjon. Dette ifølge partiformannen.

President,

Jeg finner det høyst merkverdig at enkelte politikere kan være så fornøyd med ikke å ha innflytelse. Det må da være et privilegium å kunne ta ansvar, påvirke resultater og bidra til at samfunnet kan utvikle seg i den retningen en ønsker? Jeg registrerer at det i populismens verden tydeligvis fortoner seg annerledes.

President,

Samarbeidsregjeringen tar ansvar.

Vi tar ansvar for en politikk som har bidratt til å få ned rente og kronekurs, reduserer skattene og bidrar til å sikre og skape arbeidsplasser.

Vi tar ansvar for en politikk som gir økt økonomisk vekst, som får ledigheten til å bremse opp og etterhvert gå ned.

Vi tar ansvar for en politikk som prioriterer velferd, og som forbedrer innsatsen for de som trenger det aller mest.

Og vi tar ansvar for å fornye Norge, slik at vi er i stand til å møte morgendagens utfordringer – i en internasjonal kunnskapsbasert økonomi.