Stortinget behandler i disse dager Regjeringens forslag til ny hvitvaskingslov. Loven vil bety at vi står enda bedre rustet i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Økonomisk kriminalitet omfatter et bredt spekter av kriminell virksomhet. Det kan være simpelt ran, salg av narkotika så vel som skatteunndragelser og korrupsjon. Vi ser også en økende internasjonalisering, ikke minst gjennom finansiering av terrorvirksomhet. Kampen mot økonomisk kriminalitet må derfor føres på mange fronter, og med et bredt sett av virkemidler.

Finansdepartementet bidrar aktivt i denne kampen, noe lovforslaget er et eksempel på. For selv om forbrytelsene ofte er forskjellige, har de et viktig fellestrekk: Pengene må hvitvaskes, utbytte av en straffbar handling må forvandles til tilsynelatende lovlige midler. Et typisk eksempel er kjøp av bil med kontanter fra ran eller salg av narkotika. Når bilen igjen selges, vil pengene fra salget ha en tilsynelatende lovlig kilde, og dermed være ”hvitvasket”.Ved å rette innsatsen mot hvitvaskingen vil vi lettere kunne avsløre kriminelle, og samtidig gjøre det vanskeligere å benytte utbyttet.

Vi har i dag et rapporteringssystem som fanger opp mulig hvitvasking gjennom det finansielle system. Bankfunksjonærer har meldeplikt til ØKOKRIM dersom de har mistanke om at et bankinnskudd stammer fra alvorlige straffbare handlinger. Regjeringens lovforslag betyr et langt mer finmasket nett for å fange opp forsøk på hvitvasking. Vi vil ha en vesentlig utvidelse av virksomheter og personer som skal melde mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM. Revisorer, eiendomsmeglere og forhandlere av dyre gjenstander (for eksempel bilselgere) skal nå melde fra dersom de får mistanke om at en klient eller kunde driver med hvitvasking. I dag er det bare banker og andre finansinstitusjoner som er underlagt slike regler. Advokater vil også bli omfattet, men her vil gis enkelte særskilte unntak med bakgrunn i det spesielle forholdet mellom advokat og klient.

Hvitvasking gjennom kontant betaling er særlig utbredt. Derfor foreslår vi at transaksjoner over 40.000 kroner skal omfattes av regelverket. Rapporteringsplikten utvides også i forhold til gjeldende regler, ved at den skal omfatte mistanke om enhver straffbar handling. Videre vil vi gi politi og påtalemyndighet videre adgang til å bruke opplysninger i hvitvaskingsmeldinger. Dette vil forenkle etterforskningen av mange straffbare forhold.

Gjennom denne opptrappingen følger vi også opp den internasjonale kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. EU har nylig vedtatt et nytt hvitvaskingsdirektiv som EU-landene skal gjennomføre innen 15. juni 2003. Dette regelverket vil bli en del av våre EØS-forpliktelser. Norge er også medlem i den internasjonale organisasjon mot hvitvasking FATF. På bakgrunn av terrorangrepene mot USA 11. september 2001 har FATF utvidet sitt virkeområde til å omfatte terrorfinansiering, og det er utarbeidet konkrete anbefalinger mot finansiering av terrorisme. Med denne hvitvaskingsloven vil vi dermed oppfylle våre internasjonale forpliktelser, og ligge i forkant i kampen mot grenseoverskridende økonomisk kriminalitet.