Med forbehold om endringer

Finansminister Per-Kristian Foss

Statsrådens åpning av SSBs konferanse Fort Europa, Oslo, 27. mars 2003

Mellom barnemanko og eldrebølge

Det er med glede jeg ser at dere setter fokus på et viktig tema her i dag. Demografiske problemstillinger inntar sjelden forsidene av avisene, valgkamper eller regjeringserklæringer. Det må imidlertid ikke tolkes som at vi politikere ikke vet at demografiske utviklingstrekk er viktige. Utviklingen av befolkningens størrelse og sammensetning er avgjørende både for tilgangen på arbeidskraft og for befolkningens velferdsbehov. Kunnskap om den demografiske utviklingen er derfor svært vesentlig for å kunne foreta gode politiske prioriteringer.

Dagens konferanse har tittelen Fort Europa – mellom barnemanko og eldrebølge. Om betegnelsen Fort Europa passer, avhenger nok litt av hva man sammenligner med: Selv om det er såkalt innvandringsstopp i Norge og har vært det i mange år, kommer en god del mennesker til Norge hvert år som flyktninger, gjennom familiegjenforeninger eller som regulære innvandrere som kommer hit på grunn av jobb eller mer amorøse årsaker. Slik bør det også være. Nettoinnvandringsraten ligger markert høyere i Norge enn gjennomsnittet i EU.

Barnemankoen er også relativ, men er likevel en høyst reell utfordring. Dere demografer har gjort det helt klart for oss at fødselstallene i Norge har ligget lavere enn det som er nødvendig for å opprettholde befolkningen på sikt. Etter svært lave tall på 1980-tallet steg imidlertid fødselstallene noe på 1990-tallet, og samlet fruktbarhetstall har de siste årene ligget klart høyere i Norge enn i mange andre europeiske land. Vi er likevel avhengige av netto innvandring for å opprettholde befolkningens størrelse.

Dere har også klargjort for oss at Norge, som store deler av den vestlige verden for øvrig, står overfor en markert aldring av befolkningen. Det henger sammen med relativt lave fødselstall, men også med en vesentlig økning i levealderen. Dette er ofte blitt beskrevet som en eldrebølge, men uttrykket gir litt gale assosiasjoner. Bølger høres for det første ganske negativt ut – som noe som skyller inn over en helt uhemmet uten å være menneskeskapt. Men det at vi lever lengre, er jo på mange måter et resultat av at vi gjennom kunnskap og velferdsordninger har gjort det mulig å forlenge vår levetid. Dessuten: Bølger går opp og ned. Men: Den økte andelen eldre i den norske befolkningen vil ikke være noe midlertidig fenomen. Økt levealder og liten vekst i befolkningen betyr at vi på permanent basis kan vente å stå overfor en eldre befolkning.

Blant de temaene Regjeringen for tiden arbeider med, er det nok pensjonssystemet som klarest er demografi-relatert. Kombinasjonen av dagens pensjonssystem og lønnsregulering av pensjonene vil innebære en økning i pensjonsutgifter som andel av BNP fra 7 til 18 pst. over en femti-årsperiode. Statistisk sentralbyrå la i fjor høst fram nye befolkningsframskrivninger som isolert sett øker denne andelen med ytterligere et par prosentpoeng. Det er dermed vanskelig å se at dagens pensjonssystem er bærekraftig hvis prognosene er i nærheten av riktige. For Regjeringen er det derfor viktig å stimulere til en best mulig utnyttelse av arbeidskraften, men vi kan heller ikke se bort ifra at det vil bli nødvendig med omlegginger i systemet. Regjeringen avventer nå Pensjonskommisjonens endelige rapport som legges fram til høsten, men har signalisert tre hovedmål for en pensjonsreform:

Pensjonssystemet må gi trygghet for folketrygdens framtid ved at systemet gjøres økonomisk bærekraftig.

Pensjonssystemet må stimulere til økt arbeidsinnsats.

Pensjonssystemet må fortsatt sikre alle pensjonister en garantert minstepensjon.

Betydningen av økt kunnskap om demografiske utviklingstrekk kan blant annet illustreres av Statistisk sentralbyrås nye befolkningsframskrivninger. Ifølge framskrivningene vil det bli dobbelt så mange eldre i 2050 som i dag, men framskrivningene illustrerte også at dette er svært usikkert. Variasjonene mellom de ulike alternativene er store. Hvilket alternativ som er nærmest det som faktisk vil bli realisert, vil være avgjørende både for håndteringen av de pensjonsrelaterte utfordringene og andre politikktiltak.

Siden demografiske framskrivninger er så sentrale for vårt arbeid, er det viktig at de bygger på best mulig kunnskap om forventet levealder, fødselstall og innvandring. Forskning på disse feltene er derfor verdifull, og denne konferansen er ett bidrag. Jeg håper arbeidet vil føre til enda mer og bedre kunnskap om sentrale demografiske utviklingstrekk. Dette vil forbedre grunnlaget for økonomisk-politisk planlegging. Jeg ønsker dere lykke til i arbeidet og håper dere får en interessant og lærerik dag.