Regjeringen presenterer nå en offensiv tiltakspakke for å sikre gode rammevilkår for næringslivet i distriktene, etter at det nå er klart at vi ikke kan videreføre den differensierte arbeidsgiveravgiften. Rådgiver Morten Selnes i Bedriftskompetanse etterlyser i den forbindelse nytenkning. Man kan si mye om innlegget til Selnes, men spesielt nytenkende er det ikke.

Jeg noterer meg at Selnes respekterer at Regjeringen i en internasjonal forhandling ikke kan ha en åpen forhandlingsprosess. Likevel er hans hovedmål å skape et bilde av et arbeid bak lukkede dører, der ingen har fått vite hva som skjer. Dette er galt. Regjeringen har gjennom de siste månedene vært svært åpne på at kampen for en videreføring av den differensierte arbeidsgiveravgiften har vært vanskelig. Arbeidet har hatt vår høyeste prioritet, og i møter med EU-kommisær Mario Monti, så vel som ESAs president Einar Bull, har vi tatt til orde for dagens ordning som et enkelt, ubyråkratisk og godt distriktspolitisk virkemiddel. Dette er også understreket i en rekke avisinnlegg og intervjuer.

Parallelt har vi arbeidet fram et sett tiltak som vi har redegjort for overfor ESA slik at ordningen kan tilpasses statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Samlet sikrer dette en gradvis og myk overgang for bedriftene som i dag nyter godt av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Dette har skjedd i dialog med næringslivet. Ikke bare i form av møter som er avholdt den siste tiden, men først og fremst gjennom den kontinuerlige dialogen som er mellom departementene og representanter fra ulike interesseorganisasjoner og bedrifter.

Derfor kunne vi tirsdag presentere en samlet løsning, der vi tilbakefører avgiftsøkningen til distriktene, og så langt som mulig viderefører distriktsprofilen i dagens ordning. Dette vil vi gjøre gjennom å

• Videreføre fullt fritak i tiltakssonen Finnmark og Nord-Troms. Siden en rekke varer og tjenester innenfor fisk og landbruk ikke omfattes av EØS-avtalen, har vi også valgt å holde disse næringene utenfor.
• Innføre et fribeløp for nedsatt arbeidsgiveravgift i de sonene som i dag nyter godt av ordningen. Statsstøtteregelverket godtar et fribeløp på omtrent 250 000 kroner per foretak per år, og våre beregninger viser at rundt 120 000 normalårsverk i distriktene vil bli fullt ut kompensert gjennom denne ordningen.
• Innføre en transportstøtte for kommuner i kystfylkene sør for tiltakssonen og til og med Sogn og Fjordane.
• Innføre en kompensasjonsordning for offentlig sektor gjennom økte rammeoverføringer. Denne vil bli omtalt i kommuneproposisjonen i mai.

Næringslivet i de berørte områder har vært svært opptatt av at vi får til gode overgangsordninger, og Regjeringen argumenter sterkt for dette i vårt brev til ESA der vi notifiserer en overgangsordning over tre år.

Videre varsler vi allerede nå at vi vurderer en avvikling av el-avgiften for næringslivet. Jeg er redd Selnes har misforstått noe vesentlig når han skriver at dette er et tiltak for produksjonsbedriftene. Jeg kan opplyse Selnes om at disse allerede har fritak i dag. Det er nettopp servicebedrifter og kompetansebedrifter som nå vil nyte godt av dette bortfallet.

Selnes er også på villspor når han hevder at de regionale virkemidlene nå ”spres jevnt ut over landet, og innebærer overføring av penger fra bedriftene i Nord-Norge til næringslivet for øvrig”. Hvis det skjer en forskyvning, så taler mye for at dette betyr en enda sterkere innsats overfor næringene i våre nordligste fylker.

Avslutningsvis trekker Selnes fram den utvidede skattefradragsordningen for FoU-utgifter (SkatteFUNN) som en god ordning. Det er jeg enig med ham i. Han kunne også godt ha trukket fram andre målrettede tiltak som denne Regjering har gjennomført for næringslivet. For eksempel fjerningen av flypassasjeravgiften og de økte avskrivningssatsene for maskiner mv. fra 15 til 20 prosent, og andre skatte- og avgiftslettelser på til sammen snaut 20 milliarder kroner for 2002 og 2003.