I Aftenposten 23. april gjør Jan Edward Stenersen seg noen betraktinger om Regjeringens håndtering av arbeidet med den differensierte arbeidsgiveravgiften. Disse kan ikke stå uimotsagt.

Stenersen hevder at finansministeren lovet at alt ville ordne seg, og holdt kortene tett inntil brystet slik at berørte ikke fikk komme med innspill. Dette er direkte galt. Regjeringen har gjennom de siste månedene vært svært åpne på at kampen for en videreføring av den differensierte arbeidsgiveravgiften har vært vanskelig, noe som også er understreket i en rekke avisinnlegg og intervjuer.

Hovedmålet var å videreføre dagens treffsikre og ubyråkratiske ordning. Da det ble klart at dette ikke gikk, presenterte vi et sett tiltak som kan tilpasses statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Dette har skjedd i dialog med næringslivet. Ikke bare i form av møter om temaet, men også gjennom den kontinuerlige dialogen som er mellom departementene og representanter fra ulike interesseorganisasjoner og bedrifter.

Resultatet er en samlet tiltakspakke, der vi så langt som mulig viderefører distriktsprofilen i dagens ordning. Dette vil vi gjøre ved å:

• Videreføre fullt fritak i tiltakssonen Finnmark og Nord-Troms. Siden en rekke varer og tjenester innenfor fisk og landbruk ikke omfattes av statsstøtteregelverket i EØS-avtalen, har vi også valgt å holde disse næringene utenfor.
• Innføre en kompensasjonsordning for offentlig sektor gjennom økte rammeoverføringer. Denne vil bli omtalt i kommuneproposisjonen i mai.
• Innføre et fribeløp for nedsatt arbeidsgiveravgift i de sonene som i dag nyter godt av ordningen. Statsstøtteregelverket godtar et fribeløp på omtrent 250 000 kroner per foretak per år, og våre beregninger viser at rundt 110 000 normalårsverk i distriktene vil kunne bli fullt ut kompensert gjennom denne ordningen. Mange flere vil få delvis kompensasjon.
• ·
• Innføre en transportstøtte for kommuner i kystfylkene sør for tiltakssonen og til og med Sogn og Fjordane.

Næringslivet i de berørte områder har vært svært opptatt av at vi får til gode overgangsordninger, og Regjeringen har overfor ESA argumentert sterkt for en overgangsordning over tre år.

At Stenersen får frysninger av ord som ”vurderer og sikter” for stå for hans regning. Hans poeng er antagelig at det ikke blir gitt garantier for at akkurat de løsningsforslag som er presentert, får fullt gjennomslag. Slike garantier kan ingen som lever i virkelighetens verden utstede. Det Regjeringen derimot kan garantere, er at vi har gitt - og vil gi - denne saken høyeste prioritet. Vi kan også garantere at vi i det videre arbeidet vil prøve å finne så ubyråkratiske og enkle løsninger som mulig, til beste for et aktivt næringsliv i distriktene.