Personvernet er ivaretatt

Kaj-Martin Georgsen (H), politisk rådgiver for finansministeren, Dagbladet 13.06.2003

I kampen mot kriminalitet vil vi alltid måtte nøye vurdere hensynet til den enkeltes rett til privatliv og personvernet. Denne balansegangen blir kanskje enda mer utfordrende i vår elektroniske tid hvor forbrytere har helt nye metoder til bruk og hvor vanlige lovlydige borgere hver dag legger igjen spor etter seg. Det er viktig at myndighetene utstyres med gode nok midler slik at kriminaliteten kan stoppes. Samtidig må den enkeltes personvern ivaretas. Dagbladet har nå to ganger på lederplass (3. og 7. juni) gitt uttrykk for at Regjeringen ikke skal ha ivaretatt denne balansegangen i forbindelse med forslag om etablering av et elektronisk register hvor transaksjoner mellom Norge og utlandet registreres. Det er jeg uenig i.

Bakgrunnen for etableringen av et nytt register, er at dagens eksisterende Bravo-register skal legges ned. Dette registeret er gammeldags og byråkratisk, blant annet ved at det dels er papirbasert og vanskelig å finne frem i. Registeret er imidlertid svært nyttig når det er behov for å spore penger i forbindelse med hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet. For eksempel har myndighetene hatt god nytte av registeret i den såkalte Finance Credit-saken for å følge penger rundt i Europa.

Finansdepartementet har nå foreslått, i et notat som er sendt på høring, at Bravo-registeret avløses av et nytt register, som er fullt ut elektronisk basert. I høringsutkastet foreslår vi at både kortbetaling og overføring fra konto til konto mellom Norge og utlandet registreres.

Det er viktig å ha klart for seg hva ”registreres” i denne sammenheng betyr. Jeg er redd at Dagbladet har fått inntrykk av at det betyr det samme som ”overvåkes”. Jeg ønsker imidlertid å få presisere at det etter Finansdepartementets høringsforslag ikke vil være slik at noen sitter og overvåker eller på annen måte følger transaksjonene daglig. Det vil uansett heller ikke være mulig å se hva den enkelte nordmann har kjøpt og betalt med sitt kort i utlandet. Jeg er helt enig med Dagbladet når dens leder 7. juni skriver at ”i skikkelige rettssamfunn er det forbud mot trålfiske etter bevis. Det skal foreligge konkret mistanke for at etterforskerne skal gis adgang til folks private rom.” Derfor blir registeret kun brukt når politiet har konkret mistanke om kriminelle forhold, eller der skatteetaten eller tollvesenet ønsker å kontrollere et skatte- eller avgiftsforhold. Da vil enkelte tjenestemenn i politiet, skatteetaten og tollvesenet ha adgang til å søke frem opplysningene om de aktuelle personer eller virksomheter. De vil da få frem hvilke beløp det dreier seg om og hvor (by og land) kortet er brukt. Det vil ikke fremgå presist i hvilken butikk kortet er brukt eller hva pengene er brukt til. Med andre ord: Registeret avslører ikke om du har brukt kortet på en strippeklubb i London. Slik sett vil nok den enkeltes kontoutskrift være mer utfyllende. Jeg mener derfor at overvåkingselementet, som Dagbladet med rette er redd for, ikke eksisterer. George Orwells skremsler blir ikke virkeliggjort med dette.

Vi må ivareta personvernet. Men det vil være svært dårlig vern av personer hvis vi ikke beskytter borgerne mot kriminalitet. Økonomisk kriminalitet øker i omfang og blir stadig mer komplekst. La det være klart: Økonomisk kriminalitet skiller seg ikke fra andre forbrytelser ved å være ”finere” og mindre truende mot mennesker. Tvert imot, økonomiske lovbrudd henger ofte sammen med noe av de aller mest bestialske og menneskekrenkende forbrytelser som gjøres. Pengene som vaskes hvite, stammer ofte fra menneskesmugling, narkotika- og våpensmugling og utnyttelse av prostituerte i fattige land. Pengene går deretter til å finansiere annen kriminalitet, og i ekstreme tilfeller også til å finansiere terror. Hvis vi ikke angriper økonomisk kriminalitet, risikerer vi altså å bane veien for andre forbrytelser. Vi kan ikke la Norge bli et fristed for kriminelle. Det risikerer vi hvis vi naivt lukker øynene og ikke innser at forbryternes midler stadig blir mer sofistikerte.

Regjeringen er opptatt av å verne om den enkeltes privatliv. Samtidig intensiverer vi kampen mot økonomisk kriminalitet. Jeg mener det er mulig å ha begge tanker i hodet samtidig, slik jeg mener Finansdepartementet har i denne saken. Det er likevel viktig at vi til stadighet har prinsipielle diskusjoner rundt disse spørsmål, spesielt i en tid hvor den teknologiske utviklingen gjør at den enkelte borgers, forbryternes og myndighetenes hverdag endres hele tiden. Derfor skal Dagbladet ha honnør for å delta i debatten, selv om jeg er uenig i standpunktet avisen har inntatt i denne konkrete saken.