Kampen mot arbeidsledighet er Regjeringens prioritet nummer én. Regjeringens økonomiske politikk er derfor lagt opp særlig med sikte på å stimulere veksten og sysselsettingen.

Vi har i dag i underkant av 100.000 registrert ledige. I tillegg kommer alle de som er på rehabilitering eller på yrkesrettet attføring, alle de som er uføretrygdede eller førtidspensjonerte til tross for at de både kan og vil jobbe, alle de funksjonshemmede som ikke slipper til, alle innvandrerne som på grunn av språk og kultur er isolert fra arbeidsmarkedet, og alle de deltidsansatte som jobber mindre enn de selv ønsker. Det er alle disse kampen mot arbeidsledighet handler om.

Arbeidsledigheten ligger nå på rundt 4^2 prosent av arbeidsstyrken. Ledighetsøkningen det siste året har vært særlig sterk innenfor industrien. Dette må ses i lys av svak utvikling i internasjonal økonomi og den sterke svekkelsen av konkurranseevnen som har funnet sted de siste årene. De siste månedene har det kommet tegn som tyder å at veksten i norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp. Neste år anslås fastlandsøkonomien å vokse med 2^2 prosent, mot ^2 prosent i inneværende år. Oppsvinget i økonomien ventes også å føre til et omslag i arbeidsmarkedet, og ledigheten vil da kunne avta noe gjennom neste år.

På denne bakgrunn har Regjeringen lagt opp til en politikk som vil sikre og skape arbeidsplasser.

For industrien og andre deler av næringslivet som er utsatt for konkurranse fra utlandet, er kostnadsutviklingen helt avgjørende. Svekkelsen av kronekursen så langt i år har bedret rammebetingelsene og skapt mer optimisme i konkurranseutsatte virksomheter. Budsjettet for 2004 legger forholdene til rette for en fortsatt lav rente og en konkurransedyktig kronekurs.

Budsjettet inneholder også konkrete forelag til økt statlig byggeaktivitet som vil bidra til sysselsettingen. Blant annet bygging av ny opera, nybygg i universitets- og høyskolesektoren, 2 milliarder kroner i økt låneramme for skolebygg og utbygging av siker togkommunikasjon.

Flere jobber er imidlertid ikke nok. Mange slipper ikke til, selv i gode tider, fordi arbeidsgivere er tilbakeholdne med å ansette unge, uerfarne eller andre med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Funksjonshemmede og innvandrere har problemer på grunn av holdninger og tilretteleggingskostnader. Mange unge får ikke sjansen fordi lov- og regelverket gjør det risikabelt for arbeidsgivere å ansette uerfarne. Mange seniorarbeidstagere faller utenfor av en lignende grunn – det oppleves paradoksalt nok som risikofylt å satse på folk som er litt opp i årene. Eksemplene er tegn på et alvorlig insider-outsiderproblem i norsk arbeidsliv. Kampen for å gi outsiderne en mulighet er en sentral del av regjeringens kamp mot ledighet. Vi har nylig foreslått sterkere vern mot diskriminering i arbeidslivet. Vi skal i løpet av høsten fremlegge en tiltaksplan for rekruttering av flere funksjonshemmede til det offentlige. Vi vil om kort tid oppnevne et utvalg for å se på problemet med ufrivillig deltid. Og vi har foreslått en oppmykning av de bestemmelsene i arbeidsmiljølovgivningen som virker som stengsler for ansettelse av svake grupper.

Arbeidsledigheten må ikke få bite seg fast. Det viktigste vi kan gjøre for å unngå det, er å sørge for at jobbsøkere er så nær arbeidsmarkedet at de kan få jobbene etter hvert som de kommer. Selv i tider med et svakt arbeidsmarked er det i løpet av året over en halv million ledige jobber her i landet. Det er grunnen til at regjeringen legger så stor vekt på å holde jobbsøkerne nær arbeidsmarkedet og prioriterer jobbklubber og veiledning fremfor langvarige kvalifiseringsprogrammer. Det er en linje vi vil holde fast ved. Vi legger opp til et tiltaksnivå som tilsier at rundt 50 000 arbeidssøkere vil få tilbud om et ordinært arbeidsmarkedstiltak.

Regjeringens kamp mot arbeidsledighet består av følgende hovedelementer – legge til rette for å sikre og skape arbeidsplasser og bedre mulighetene for de som i dag er outsidere i arbeidsmarkedet. Vi håper, for de lediges skylds, å få Stortinget med oss i kampen mot arbeidsledigheten.