Svar på spørsmål nr. 1 til spørretimen 22.01.2003 fra representanten Ola D. Gløtvold

Stortingets president

Ærede President

Det har vært bred enighet i Stortinget om fondets investeringsstrategi. Petroleumsfondet skal forvaltes på en forsvarlig måte hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko, for på den måten å bidra til å sikre grunnlaget for framtidig velferd, herunder pensjoner.

Petroleumsfondet besto fra starten av bare av obligasjoner. Fra 1998, da det ble tydelig at fondet ville få en lang investeringshorisont, ble aksjer inkludert i fondet med en andel på 30-50 pst. Det er bred enighet om blant markedsaktører, og det er også god erfaring for, at aksjer forventes å gi høyere avkastning enn obligasjoner over tid. Ved innføringen av aksjer ble det også understreket at man med aksjer måtte påregne større variasjoner i avkastningen på kort sikt. Petroleumsfondets aksjeandel er ikke høy sammenliknet med andre sammenliknbare fond.

Fallet i internasjonale aksjemarkeder den siste tiden har vært markert. I et historisk perspektiv må en tilbake til 1929 for å finne en så svak utvikling som vi erfarte i 2002. Petroleumsfondet har en lang investeringshorisont. På lang sikt er det grunn til å tro at aksjer vil gi en høyere avkastning enn obligasjoner.

Plassering av Petroleumsfondet i utlandet er et sentralt element i Petroleumsfondets retningslinjer. Et hovedformål er å skjerme den innenlandske økonomien fra de uheldige virkningene det ville ha dersom en i stedet kanaliserte de løpende inntektene fra petroleumsvirksomheten inn i økonomien. Resultatet av å bruke en stor del av inntektene innenlands ville gitt sterkt press i økonomien og en nedbygging av konkurranseutsatt sektor.

Avsetningene i Petroleumsfondet er det som gjenstår av oljeinntektene etter at de politiske myndigheter har besluttet hvor mye av oljeinntektene som skal brukes innenlands over statsbudsjettet. Dersom man skulle plassere deler av Petroleumsfondet innenlands, ville det kunne bli i prosjekter som ikke nådde opp i de ordinære budsjettprioriteringene. Investeringer i for eksempel infrastruktur og sykehus bør i tråd med dette gjøres på ordinær måte over statsbudsjettet.

Investeringsnivået i Norge bør ikke gjøres avhengig av størrelsen på Petroleumsfondet. Det er i dag høy grad av kapitalmobilitet mellom Norge og utlandet. Prosjekter som forventes å være lønnsomme, bør som hovedregel skaffe seg finansiering i det ordinære kapitalmarkedet. Oljevirksomheten i Norge er utviklet og finansiert ved hjelp av låneopptak i utlandet. Norsk oljehistorie er således et godt eksempel på at kapitalmarkedet fungerer, i hvert fall for en industri som er av en viss størrelse og internasjonalisert.

Det kan finnes markedsimperfeksjoner som gjør at kapitalen ikke uten videre finner veien til lønnsomme prosjekter. Staten kanaliserer derfor statlig kapital til å finansiere innenlandske investeringer, f.eks. gjennom SND og andre statsbanker. Det kan også pekes på at staten allerede plasserer betydelige beløp i det norske obligasjons- og aksjemarkedet bl.a. gjennom Folketrygdfondet. Over 40 pst. av verdien av selskapene på Oslo børs er eid av staten. Dette er langt mer enn det som er vanlig i andre vestlige land.