Kunne svenskene reddet oss?

I VG tirsdag 28. oktober blir det gjort et poeng av at statsminister Kjell Magne Bondevik ikke har hatt kontakt med sin svenske kollega Göran Persson i arbeidet for å beholde den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Innfallsvinkelen til Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er at Persson sikkert ville være villig til å tale Norges sak i Brussel, og at dette kunne ha ”snudd saken til Norges fordel”.

Saken er dessverre stilt helt på hodet, og føyer seg inn i rekken av underlige utspill fra Arbeiderpartiet i denne saken. Det var jo nettopp EU-kommisjonens negative avgjørelse mot en liknende svensk ordning som foranlediget en ny gjennomgang av den norske ordningen. Å tro at Norge kunne komme noen vei med å appellere til svensk støtte i Brussel for en ordning svenskene ville til livs, er mer enn naivt.

Dette er historien: I mai 1999 slo EFTA-domstolen fast at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og måtte tilpasses EØS-avtalens regler. En noe endret norsk ordning ble senere samme år godkjent av ESA. I desember 2000 fattet imidlertid Kommisjonen en negativ avgjørelse mot en liknende svensk ordning. Kommisjonen la da til grunn en strengere tolkning av de gjeldende retningslinjene. Svenskene argumenterte for sin ordning bl.a. ved å vise til at Norge hadde en liknende ordning. Svenskene viste også til at det er konkurranse med norske virksomheter over grensen. I lys av avslaget overfor Sverige ba Kommisjonen ESA om å ta opp den norske saken på nytt. I de offisielle brevene fra ESA i saken er det vist til Kommisjonens avgjørelse i den svenske saken som grunnlag for å ta opp ordningen i Norge.

Den sterke sammenkoplingen av de to landenes saker gjør det selvsagt nytteløst å tro at svenskene kunne komme oss til unnsetning, noe som også ble bekreftet i samtaler med den svenske finansministeren.

Nye retningslinjer for støtte i EØS fra 2007

Den norske og den svenske ordningen er begge behandlet i forhold til gjeldende retningslinjer for regionalstøtte i EØS. Kommisjonen har nå startet forberedelsene av nye retningslinjer for regional støtte. Disse skal etter planen foreligge tidlig i 2005 med sikte på at de skal være fullt implementert fra 2007. Vi har hatt et meget godt samarbeid med både Sverige og Finland i regi av Nordisk ministerråd myntet på innspill til Kommisjonens gjennomgang av retningslinjene. De tre landene ønsker mer fleksible retningslinjer for regionalstøtte uten at rammene økes. Regjeringen vil følge opp dette arbeidet med sikte på at de nye retningslinjene for regionalstøtte skal gi på større frihet for EØS-landene til å velge virkemidler som bedømmes som effektive og målrettede i forhold til de regionale problemene i det enkelte land.

En massiv skatteskjerpelse?

Avisen skriver at en konsekvens av omleggingen av arbeidsgiveravgiften er at Distrikts-Norge får en massiv skatteskjerpelse på 8,5 mrd. kroner fra nyttår. Har VG i det hele tatt fulgt med i denne saken? Dette er direkte feil. Tallet 8,5 mrd. kroner er størrelsen på den totale skattelettelsen til distrikts-Norge som gis ved dagens ordning. Regjeringen har imidlertid i uttalige sammenhenger informert om at den skatte skjerpelsen som følger av den omlegging det nå legges opp til, er langt lavere enn dette. Som det fremgår av vår brevveksling med ESA, informasjon på pressekonferanser, artikler i media, forslag til statsbudsjett og informasjonen på våre nettsider, legger Regjeringen opp til at:

Dagens ordning videreføres i Finnmark og Nord-Troms og for næringene fiskeri og landbruk.

Dagens satser for arbeidsgiveravgiften i sone 2-4 videreføres innenfor et fribeløp for statsstøtte pr. foretak på 270 000 kroner. Et slikt fribeløp trenger ikke ESAs godkjennelse. Ordningen vil bety at småbedriftene betaler uendrede satser, og at kostnadsøkningen dempes for større bedrifter.

Sone 3 og 4 får en overgangsperiode som innbærer at de ordinære avgiftssatsene trappes gradvis opp i løpet av tre år. Ordningen må godkjennes av ESA. En slik overgangsperiode vil ha betydning for de større bedriftene som ikke skjermes fullt ut av fribeløpsordningen.

Kommunesektoren kompenseres fullt ut

Opplegg innebærer at vi i 2004 viderefører 85 pst. av avgiftsfordelen i privat sektor. De økte avgiftsinntektene på om lag 710 mill. kroner tilbakeføres i sin helhet til de berørte områdene gjennom bl.a. omlegging av el-avgiften, transportstøtte og næringsrettede utviklingstiltak. Det er etter mitt syn skuffende å se at VG med sin artikkel bidrar til å spre forvirring og usikkerhet i næringslivet med hensyn til det skatteregimet som det legges opp til neste år.

Jeg vil understreke at denne Regjeringen har nedlagt et betydelig arbeid for å beholde dagens ordning og gitt den høyeste prioritet. Det har vært avholdt mange møter mellom ESA og norske myndigheter. ESA har vært i tett dialog med Kommisjonen, hvor ESA har videreformidlet de norske synspunktene. Det har også vært direkte kontakt mellom Kommisjonen og norske myndigheter på embetsplan. Kommunalministeren og jeg har forsvart den norske ordningen i møter med ESA og Kommisjonen. Statsministeren har også hatt møte med Kommisjonen. Da det ble klart at ESA sa nei, har vi arbeidet fram de beste løsningene innenfor de rammene som EØS-avtalen setter.

Regjeringen er fortsatt av den oppfatning av den differensierte arbeidsgiveravgiften er det beste og mest treffsikre virkemidlet vi har i distriktspolitikken. Vi vil derfor fortsette vårt arbeid for at de reviderte retningslinjene for regionalstøtte i EU/EØS blir mer fleksible.