En undersøkelse foretatt av Statistisk sentralbyrå er i ulike sammenhenger blitt feilaktig sitert i Dagsavisen. Det er på tide å avlive myten om at bare vi øker skattene så går ledigheten drastisk ned.

Statistisk sentralbyrå gjennomførte tidligere i høst modellberegninger der de så på effektene av at offentlig konsum ble økt med 20 millarder kroner og skattene tilsvarende. I omtalen av disse beregningene i Dagsavisen 20. oktober ble det feilaktig hevdet at beregningene viser at en slik omlegging fra skatt til offentlig konsum kunne halvere ledigheten. Denne feilen ble korrigert av Statistisk sentralbyrå i et nytt oppslag den 22. oktober. Som følge av økt arbeidstilbud ble ledigheten i beregningene redusert med 18.000 personer, og ikke 47.000 som det første oppslaget i Dagsavisen kunne gi inntrykk av. Dette er det flere som ikke har fått med seg. Blant annet refererer Jan Davidsen i et debattinnlegg i Dagsavisen den 23. november til disse feilaktige tallene.

Da Statistisk sentralbyrå opprinnelig la fram beregningene i Økonomiske analyser 1/2003, la de særskilt vekt på den usikkerheten som knytter seg til utviklingen i valutamarkedet. Dette er et forbehold som senere har kommet i bakgrunnen. Erfaringene fra de siste årene understreker at svingninger i valutakursen kan få alvorlige konsekvenser for lønnsomheten og aktiviteten i det konkurranseutsatte næringslivet.

Et hovedhensyn ved innretningen av budsjettpolitikken de siste årene har vært å gi rom for lettelser i pengepolitikken, og dermed legge til rette for en kronekurs som konkurranseutsatte bedrifter kan leve med. Ved fremleggelsen av budsjettene for 2004 og 2005 understreket Regjeringen at budsjettene ville virke om lag nøytralt på økonomien. Regjeringens budsjettpolitikk har lagt til rette for at Norges Bank kunne sette renten kraftig ned (med 5¼ prosentpoeng siden desember 2002). Lavere renter har bidratt til sterkere vekst i norsk økonomi og ledigheten er nå på vei ned. Videre har kronen svekket seg gjennom de to siste årene, etter den betydelige styrkingen gjennom 2001 og 2002.

En omlegging av budsjettpolitikken fra skattelette til økt offentlig konsum ville gjort budsjettpolitikken vesentlig mer ekspansiv. En slik omlegging ville med stor sannsynlighet gitt utslag i valutamarkedene og en styrking av kronen, som ville svekket aktiviteten og sysselsettingen i konkurranseutsatt sektor. Erfaringene fra 2001 og 2002 viser at virkninger på den økonomiske aktiviteten gjennom "valutakurskanalen" er svært viktige. Statistisk sentralbyrå viser til at de i sin modell har bygget inn en relasjon for valutakursen som skal ta hensyn til samspillet med pengepolitikken. Denne typen relasjoner fanger rimeligvis ikke opp alle forhold av betydning for valutakursutviklingen. Statistisk sentralbyrå innrømmer i oppslaget i Dagsavisen den 22. oktober at effektene på priser og valutakurs kan bli kraftigere og dermed redusere effektene på sysselsettingen.

At det i modellen tar tid før økt aktivitet slår ut i økt lønnsvekst, innebærer dessuten at effektene på sysselsettingen i konkurranseutsatt sektor øker etter noen år. Etter mange år med høy lønnsvekst er lønnsnivået allerede svært høyt, og i en "globalisert verden" kan man ikke se bort fra at effektene av det høye kostnadsnivået kan bli sterkere enn det modellen indikerer.

I artikkelen til Davidsen og i analysen fra Statistisk sentralbyrå hevdes det at den skatteletten som har vært gitt, har hatt liten effekt på sysselsettingen. Den reformen av skattesystemet som Regjeringen nå er i ferd med å gjennomføre har imidlertid ikke vært motivert ut i fra å stimulere norsk økonomi på kort sikt. De overordnede målene med Regjeringens reformforslag er et enklere og mer rettferdig skattesystem og redusert skatte- og avgiftsnivå. Dette skal bidra til økt verdiskaping og vil gi positive effekter på arbeidstilbud og sysselsetting på lengre sikt.

Endelig kan det påpekes at arbeidsledigheten i Norge er lav sammenlignet med de fleste land rundt oss. I OECDs siste Economic Outlook er ledigheten for euroområdet anslått til 8,8 pst. for 2004, mens ledigheten i Norge er om lag halvparten. OECD tror, som Regjeringen, at ledigheten vil falle ytterligere framover. Et viktig bidrag fra Regjeringen for å realisere en slik utvikling er å føre en økonomisk politikk som kan bidra til å holde rentene lave og som ikke setter konkurranseutsatt sektor i fare gjennom en uansvarlig ekspansiv finanspolitikk.