Stortingets vedtak av statsbudsjettet for 2005 har gitt fullt gjennomslag for hovedelementene i Regjeringens forslag til skattereform. Økt minstefradrag i lønnsinntekt, redusert toppskatt og avviklingen av fordelsskatten på egen bolig innebærer en betydelig skattelette for vanlige skattebetalere i 2005.

Den nye modellen for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen) fra 2006 er også på plass. Dette gjør det mulig å fjerne den såkalte delingsmodellen. Delingsmodellen skulle bidra til å likebehandle arbeidsinntekter, men har langt på vei mislykkes i dette.

De overordnede målene med skattereformen er et bedre og mer rettferdig skattesystem og redusert skatte- og avgiftsnivå. Dette vil bidra til økt verdiskapning, ivareta fordelingspolitiske mål og sikre at Norges forpliktelser etter EØS-avtalen ivaretas. Ikke minst vil reformen bidra til et mer rettferdig skattesystem, ved at inntekt fra arbeid blir mer likt beskattet uavhengig av måten de er opptjent på. I dagens skattesystem blir enkelte med arbeidsinntekt beskattet med en marginalskatt opp mot 64,7 prosent, mens andre slipper unna med en skatt på 28 prosent for reelt sett samme arbeid. Dette er en åpenbar urettferdighet som Regjeringen vil rette opp.

De vedtatte skatteendringene for 2005 representerer det første og viktigste steg i denne reformen. Skattesatsene på lønnsinntekter blir redusert. I tillegg ryddes det opp i enkelte særskilte fradrag. Regjeringen har også fått gjennomslag for å fjerne inntektsskatten på bolig og å øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner betydelig. Det vedtatte statsbudsjettet sikrer at alle inntektsgrupper får lettelser.

Vår fremtidige velferd avhenger av at vi utnytter vår arbeidskraft og vår kunnskap på en god måte. Det er derfor viktig å legge til rette for at det skal lønne seg å jobbe. Med de vedtatte skattelettelser for neste år, vil over 1 million personer få redusert marginalskatt på lønnsinntekt. Det betyr altså lavere skatt på sist tjente krone – hver enkelt vil sitte igjen med mer når innsatsen øker.

I en åpen og global økonomi kan vi ikke ha særnorske skatter og avgifter som gjør det mindre attraktivt å investere i arbeidsplasser i Norge. Dessverre går de sosialistiske partiene i gal retning ved å foreslå økt formueskatt og en næringsfiendtlig utbytteskatt. Dette vil føre til færre arbeidsplasser i Norge. Slik trues grunnlaget for vår fremtidige velferd.

Arbeidet med skattereformen er ikke sluttført ennå. I de nærmeste årene er det nødvendig med en ytterligere reduksjon i skattesatsene på lønn og lavere formuesskatt. Regjeringen vil derfor fortsette med å redusere skattene for å sikre velferden.